Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Stikkord: refleksjon

Mappemetodikk og refleksjon som læringsverktøy

Mappemetodikk og refleksjon som læringsverktøy

Hvordan bruke refleksjon som læringsverktøy?

Det har aldri vært viktigere å være kritisk til hva man leser og hører, enn hva som er tilfellet i dagens informasjonssamfunn. Du må øve aktivt på å vurdere informasjon og stille kritiske spørsmål ved alt du leser og hører. Da øker du din evne til å analysere, og du forbedrer din refleksjonsevne. Refleksjon bevisstgjør deg, og dette øker din læringskapasitet ved at du kobler det nye til førkunnskap og oppnår dybdelæring. Men du må sette av tid til å reflektere.

Refleksjon skjer ikke spontant, som ved å trykke på en knapp, den kan bare skje når du tar deg tid til å stoppe opp. Det må derfor ryddes rom i læringsprosessen for dette. Ofte kan tankene i utgangspunktet være uklare, til og med ubevisste, fordi de trenger tid på å forme seg. I hverdagen har du sikkert hørt eller selv sagt: «Når jeg har fått tenkt meg om, tror jeg …». Refleksjon gir oss en mulighet til å ta avstand fra følelser og raske avgjørelser for i ettertid å utvikle et klarere syn eller perspektiv. Denne typen fokusert refleksjon fører til ny kunnskap. Du må med andre ord ta deg tid til å tenke over hva du leser eller hører. Du må stoppe opp og tenke over hva du har fått av informasjon. Mapper er dokumentasjon av et læringsforløp. Den viser innsats, framskritt og prestasjoner, og ikke minst er dette en beskrivelse av hva studenten (eleven) ikke kan. Mapper er ikke et dødt arkiv hvor studentene bare legger ferdige oppgaver. Mappen og læringsarbeidene i den er dynamiske og i stadig utvikling. Både lærer og student legger til rette for at læringsarbeidene stadig blir forbedret. Studenter samarbeider, vurderer og veileder hverandre i oppgavene. Mappen blir også aktivt brukt til eksamen.

I mappemetodikk det fokus på studentaktiv læringsarbeid – fremfor leksjoner og lesing. Det er fokus på samarbeid fordi vi mener at sammen blir vi bedre. Og det er fokus på refleksjon for å forstå, og for å dokumentere kunnskaper og ferdigheter. Refleksjonen dokumenterer også kunnskaper og ferdigheter.

«We do not learn from experience. We learn from reflecting on experience.» John Dewey[1]

Mappemetodik ble utviklet på bakgrunn av eksamenskritikk og det læringssynet som skolen utviser. Eksempel på eksamenskritikk er at studenten husker store mengder informasjon – en stund. Mye stoff som er ”pugget for eksamen” glemmes raskt og blir i liten grad benyttet i praksis (Rystad, 1993). En god karakter betyr ikke nødvendigvis god forståelse. Vi kan også se at Ludvigsen-utvalget treffer innafor mappesfæren.

Mappemetodikk er helhetlig: man ser systematisk og samlet på studentens læringsarbeid i emnet. Læringssynet som ligger til grunn er at læring er en prosess, aktiv og skjer i samarbeid med andre (sosiokulturelt). Mappene synliggjør den aktive læringsprosessen studenten går igjennom. Studentene bruker refleksjonstekster for dybdelæring og de viser grad av måloppnåelse gjennom arbeider og refleksjoner. Mappene er også en dokumentasjon av studentens læringsprosess. Læringsprosessen er viktigere enn at de husker informasjon, formler ol.

Reflekterende skriving

Altfor få studenter, og lærere, har oppdaget det beste kunnskapsutviklende verktøyet vi har: reflekterende tekster. Innenfor reflekterende skriving er det flere metoder som kan brukes i læringsarbeidet. Jeg har valgt ut to eksempler for å synliggjøre hva reflekterende skriving er, og bredden i slike tekster: tenkeskriving og mappemetodikk. Noen ganger skriver vi refleksjonsnotat som et hjelpemiddel for oss selv (tenkeskriving), andre ganger for at vi skal presentere for andre den læringsprosessen vi har vært igjennom (mappemetodikk).

Studentene skal gjennom mappeoppgavene analyse, tolke, reflektere, anvende, vurdere og skape. De skal vise kunnskapsnivået de har nådd i faget. Studenten har en aktiv rolle i å samle dokumentasjon som viser innsats, fremskritt og prestasjoner gjennom undervisningsperioden. De skal vise refleksjon over faglige problemstillinger. Formativ vurdering er sentralt. Studenten har en sentral rolle i å vurdere kvaliteten i eget og medstudenters arbeid. I tillegg skal lærere bidra med underveismelding som studenten kan dra nytte av i sitt læringsarbeid. Studenten må ha godkjente mappeoppgaver for å kunne gå opp til eksamen. Det gjøres et et utvalg av dokumentasjon som legges frem til summativ vurdering, og det knyttes refleksjon til arbeids- og utvelgelsesprosessene.

Film om mappemetodikk:

Kilder:

Jarand Rystad. «Alt glemt på grunn av ubrukeleg eksamensform? En empirisk undersøkelse av Matematikk 2 eksamen ved NTH.» I UNIPED nr 2-3, 1993:29-50.

[1] (Beard & Wilson, 2013, s. 28; Dewey, 1910)

Nettstedstatistikk

  • 1 517 treff

Få epost ved nye innlegg

Oppgi epostadressen din og motta varsler om nye innlegg.

Bli med blant 47 andre abonnenter

Follow

Get the latest posts delivered to your mailbox: