Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Stikkord: fremgangsmåte

Noen søketips i starten av et nytt studie

Noen søketips i starten av et nytt studie

Det har aldri vært viktigere å kunne søke effektivt etter informasjon og ha hensiktsmessige søkestrategier enn nå. Før du drar ut på et ørkesløst søk, bør du tenke over følgende:

  • Hva slags informasjon er det jeg trenger? Og hvor finner jeg den typen relevant informasjon?
  • Hva slags ressurser vil jeg bruke? Fagartikler? Nyheter?
  • Er det noen store fagressurser laget av fagmiljøer som det er naturlig å sjekke først? Kjenner jeg noen fagpersoner i faget? Hvilke personer kjen- ner jeg, eller har jeg tilgang til, som kan vite noe om dette? Bør jeg spørre

    bibliotekaren om dette?

  • Hvilke stikkord vil jeg bruke i søket? Finnes det synonymer eller spesifikke fagord som er bedre, som spisser søket mitt?

    Er du ute etter en fagartikkel eller informasjon som vil opptre i en fagartik- kel, vil du mest sannsynlig finne denne via artikkeldatabasen til biblioteket. Disse artiklene har du svært begrenset tilgang til via Google. Er det en gam- mel nyhetsartikkel du trenger tilgang til, vil du mest sannsynlig finne denne i en database til en avis og ikke på Google. Aviser har som regel biblioteket abonnement på. Som du nå forstår, er det ikke opplagt at du vil finne det du leter etter, via en søkemotor. Men la oss se litt på hvordan du bør søke om du faktisk trenger å søke på Internett (www).

    Er du ikke helt sikker på hva du trenger, er det lurt å begynne bredt og spisse søket etter hvert. Når du starter et søk, vil det komme opp mange svar du ikke har bruk for. Tidlig i studiet er du kanskje ikke klar over dette, og du bruker masse tid og energi på å lete og lese unødvendig mye. Du må bli mer gjerrig på din tid og søke effektivt. Du bør se på hva som går igjen i søkesva- rene du får. Hva er likt? Hvilke navn og faguttrykk går igjen? De som ikke kjenner faget godt nok, bruker ofte feil ord eller faguttrykk i søkene. Finn en synonymordbok, og bruk denne (tekstbehandleren på datamaskinen din har som regel en). Du kan også bruke en ordbok og Google Translate for å finne synonymer på mange språk. Det er nødvendigvis ikke feil det du prøver å søke med, men i faget har de kanskje tradisjon for andre ord og uttrykk, og da får du ikke de rette treffene. Synonymer er fagrelatert, og du bør undersøke hvilke ord som brukes i den aktuelle faglitteraturen:

    • Finn ut hva som er det korrekte faguttrykket, og hvilke andre ord som ofte går igjen sammen med faguttrykket. Lær deg viktige faguttrykk i faget. Husk at jeg tidligere tipset deg om å lage en egen fagordliste.
    • Finn ut hvilke fagpersoner som mange henviser til, og søk etter disse (ofte professorer eller gamle døde personligheter). Ved også å bruke disse nav- nene i søk vil du finne mange kilder i ditt fagfelt. Lær deg fagpersoners navn og faguttrykk som disse er opptatt av.
    • Et godt tips er å søke på din lærers navn. Ofte underviser amanuenser og professorer i det de er opptatt av, og de har som regel skrevet noe som kan være av interesse.
    • Skal du skrive en bachelor- eller mastergradsoppgave, så legg også til dette som søkeord. Det er lurt å lese mange slike oppgaver når du selv skal i gang. Å lese andres oppgaver gir deg en lettere inngang til stoffet. Men vær kildekritisk! Andre kan ha feil.

      Utfordringen med enkelte nettsteder er at en kan lese og finne noe av det innholdet en er ute etter, men at det er vanskelig å søke etter mer informasjon om emnet på dette nettstedet. Regjeringen.no har mange dokumenter i en database, men disse dukker ikke nødvendigvis opp via vanlig søk på Google. For å bedre tilgjengeligheten til informasjonen er emnekart begynt å bli vanlig praksis. Emnekart er en ISO-standard for å søke i dokumenter og informa- sjon. Emnekart består ofte av et sett med forskjellige emner eller temaer som er knyttet sammen i en assosiasjonsstruktur. Det vil si at dokumentene er lagret med tanke på at man skal kunne finne frem andre dokumenter som ligner eller har samme tema, i et søk. Stortinget, regjeringen og skatteetaten bruker slike emnekart for alle sine dokumenter. Inne på deres nettsider kan du søke på et stikkord, og mange forskjellige dokumenter kommer i svaret. Du slipper å være helt konkret på hva du vil ha, og det er bra, for det hender jo at vi ikke vet nøy- aktig hva vi vil ha. Det kan med andre ord være lurere å søke inne på offentlige nettsider enn i en søkemotor om det er informasjon fra slike organer en ønsker.

Bruk av boolske operander i søk

Bruk av boolske operander i søk

Boolske operander (tegn) brukes for å spisse søket i søkemotorer. Jeg bruker her Google som eksempel, men disse virker omtrent på samme måte i andre søkemotorer.

  • Tegnet + ligger automatisk i søkemotoren dersom du bare skriver to ord i søkefeltet. For eksempel oppfattes fjelltopp Notodden som fjelltopp + Notod- den. Søkemotoren henter ikke bare sider med begge ordene i, den vil også finne de nettsidene som bare har ordet fjelltopp, og de sidene med bare ordet Notodden. De nettstedene som er mest besøkt, vises først i funnene.
  • Frasesøk gjøres med bruk av anførselstegn. Du søker da etter nettsteder der to eller flere ord forekommer i en bestemt sammenheng. «Så har me juksa litt»78 gir et mer avgrenset søk enn så + har + me + juksa + litt. Anførsels- tegn leter opp sider som har den eksakte setningen i seg. I noen fag er det fraser som går igjen, som sitatet «Learning by doing» av pedagogen John Dewey.79 Ofte kan det være lurt å søke på slike kjente fraser for å finne ressurser i faget.
  • Et minustegn (–) betyr at du vil utelate noe fra søket. Det kan være at du vil finne frem til en hundesykdom, men ikke vil ha svar for en spesifikk rase: «HD på hund – schæfer». Da utelates svar med hunderasen schæfer.
  • Å søke på navn kan være en utfordring. Mange personer har samme etter- navn, derfor bør du alltid undersøke hvilke kombinasjoner som finnes av navnet du søker. Det kan være smart å bruke frasesøk, men vær klar over at et søk på «Alexander Bell» utelater sider som refererer til Alexan- der G. Bell. Og det kan være uheldig, ettersom den kjente oppfinneren heter Alexander Graham Bell. I tillegg kan navn ha forskjellige stavemåter. I pedagogikk brukes mye en russer med navn Vygotsky. Hans navn kan også staves Vygotskij.
  • Google og andre søkemotorer bryr seg sjelden om store og små bokstaver. Søk på London eller london gir samme svar. Søkemotorer overser tegn som !? og små hyppig brukte ord.
  • I dag kan det være svært interessant å finne hashtags (#), på norsk kalles disse emneknagg. Disse brukes til å kommentere og merke innhold på nettet. Det brukes både som et digitalt stikkord og som en kommentar. Ved å bruke for eksempel #hortenlove (emneknagg for profilering av byen Horten) vil du finne alle sider med denne emneknaggen.
  • Google har en del spennende forhåndsdefinerte funksjoner (operatører) som du kan bruke alene eller sammen med andre søkeord. Det finnes mange, gjør selv noen søk på «search operators» for å finne flere.
    define:konsept. Google leter opp definisjonen av ordet «konsept».
    filetype:PDF. Dette gir filtypen du søker.
    related: [adressen til et nettsted]. For å finne et tilsvarende nettsted.
    – Skriv direkte inn volum og måleenhet for å konvertere tall og måleen-
    het – eksempelvis miles (engelske mil) til kilometer, eller ounces til liter.
Skrive raskere? Snakk inn tekst i Google Docs

Skrive raskere? Snakk inn tekst i Google Docs

Alle som har en Google-konto har tilgang til Google Docs. Har du ingen Google-konto anbefaler jeg deg å lage deg en (se video om hvordan). Dette er gratis, og du får også tilgang til en rekke andre nyttige Google-verktøy, 15 GB gratis lagringsplass og egen YouTube-kanal, for å nevne noe.

Tale til tekst: Nå har Google Docs også kommet med en smart «tale til tekst»-funksjon!

Se kort demonstrasjon i videoen under, der et Google-dokument er åpnet i nettleseren Google Chrome:

  1. Du må bruke nettleseren til Google, altså Google Chrome.
  2. Du må lese høyt og tydelig, men forbausende mye blir rett.
  3. Det er noen ord funksjonen ennå ikke kan, så du må følge med på teksten som blir skrevet. Men ha tålmodighet, den retter også seg selv!
  4. Funksjonen er litt avhengig av din nettforbindelse. Har du tregt nett bruker den lenger tid på å skrive inn og synkronisere.

Husk at Google-verktøyene blir flinkere og flinkere for hver dag som går. De lærer mens du bruker dem. Lykke til!​

Sjekk også ut Magnus som viser hvordan Siri brukes på iPhone og iPad.

IFTTT – Hvis gjør så!

IFTTT – Hvis gjør så!

En av de kuleste web2.0 applikasjonene som finnes på nett er ifttt.com. Her kan du automatisere masse prosesser. For eksempel så har jeg en prosess som sier at «hvis @mhagelia liker en Twitter-melding så lagre den i Google-dokumenter». Slik tar jeg vare på masse bra materiale 🙂

I tillegg har jeg en annen funksjon «hvis digitalstudieteknikk.no kommer med en ny bloggpost så send ut en Twitter-melding om dette» Genialt – jeg slipper å jobbe! 🙂

Ok hvordan funker dette?

Kortversjonen:

  1. Lag deg en konto på ifttt.com
  2. Legg til alle dine sosiale medier
  3. Lag automatiske prosesser

Litt lenger versjon:

Når du kommer inn ser det slik ut. Du får tilbud om ferdige prosesser. Merk: disse virker ikke før du har koblet til alle dine tjenester.

Legg til tjenestene dine.

 Velg services.

Klikk på det mediet du vil koble til.

 Her legger jeg til Tublr (klikk Connect og legg inn din innloggingsopplysninger)

 Jeg liker best å sette opp den automatiske tjenesten selv. Da velger du New Applet

Klikk «this» som betyr ca «hvis» (her: en trigger)

 Velger du nå Twitter

Jeg velger da en melding på Twitter som jeg liker

Klikk så på that som betyr ca «da skal dette skje»

Jeg velger å ta vare på Twitter meldingen i et nytt notat i Evernote

Jeg har flere appletter som du ser under:

Og se der – plutselig kom dette blogginnlegget på Twitter 🙂 :

Lykke til! PS prøv ut de ferdige prosessene som ligger under Discover

 

Å annotere i Evernote

Å annotere i Evernote

Å annotere digitalt

Mange er vant til å sitte med en blyant og den gule tusjen når de leser på papir, dette kalles å annotere. Dette kan også gjøres digitalt. Notatprogrammer kan brukes som en PDF-leser fordi du kan åpne, lese og skrive i en PDF der. Du kan bruke alle notatprogrammer til å annotere, det vil si tegne, notere og markere i teksten. Og det beste av alt er at også dine annotasjoner blir søkt igjennom når du søker. Annotasjonene blir en del av dine notater. I verktøyet er en verktøylinje med markeringspenn, og du kan legge inn så mange notater i teksten som du vil. Du har både tekstverktøy (tastatur) og tegneverktøy (frihånd) i mange notatverktøy og PDF-lesere. Du kan tegne på bilder og PDF-er med frihånd og skrive inn egne refleksjoner eller henvisninger. I tillegg kan de fleste notatverktøy (og PDF-lesere) skrive ut notater som du har laget. Det finnes til og med annoteringsverktøy for nettsider. Gjør et søk på nettet, så vil du finne mange gode verktøy.[1]

Å annotere i Evernote

Har du Evernote på din maskin vil jeg anbefale Skitch. Da kan du åpne en pdf og annotere i denne. Sjekk ut Svend Andreas Horgens film om hvordan han bruker dette – også til bilder.


[1] Mange har i flere år brukt Diigo. Med dette verktøyet kan du lagre og tagge dine nettressurser (nettsider) i skyen og nå dem når som helst, og fra hvor som helst, med hvilken digital enhet du selv ønsker å bruke. Notatene dine kan deles med ditt nettverk.

Les nettsider som om de var en bok

Les nettsider som om de var en bok

Den nye Edge er en ny type nettleser. Mange irriterer seg over den, som man jo ofte gjør når noe er helt nytt, fordi de er vant med det «gamle».

Hva er nytt?

  • Lesevisning av nettsider
  • Annotering direkte i nettleser, lagre og deling (kommer)
  • Skjermkutt (kommer)

Når du leser på dette nettstedet vil du få masse bilder og mye støy med på «lasset» visuelt.

Du kan gå i lesevisning ved å klikke på «boka»

Det blir lettere å lese og du blir ikke forstyrret av masse rot rundt. Du kan også lese mer på Microsofts sider.

 

 

 

Hva vet Google om deg?

Hva vet Google om deg?

Google
Image Courtesy- Simon Steinberger, Released into the public domain | Pixabay

Ifølge Googles egen personvernerklæring lagrer de ikke bare hva du har søkt etter, men også hva slags enhet du bruker, serienummeret til enheten€, hvilken operatør du bruker, IP-adresse og GPS-posisjon. Bruker du Gmail, vil Google også analysere e-postene dine. Fordi vi nå ikke bruker e-post bare på datamaskiner, men også på mobiltelefonen, kan Google raskt finne ut om du reiser samme sted hver dag, og slik antar hvor du jobber. Dette kommer i tillegg til den informasjonen du eventuelt aktivt har forsynt Google med ved å fylle ut din eventuelle profil. Om du ikke har fylt ut denne, gjør Google en kvalifisert gjetning basert på aktiviteten din.[1] Et annet eksempel: Om du søker etter et sted på Google Maps, vil Google vise deg hvor lang tid det tar å reise dit, fordi den vet hvor du er, dersom du har godtatt at mobilen oppgir hvor du er til enhver tid. Vi er selv med på å filtrere innholdet for oss på nett – om enn indirekte og ofte ubevisst.

  1. Logg inn på din Google-konto
  2. Gå til https://www.google.com/history
  3. F.eks. Klikk på «Slett aktivitet etter»
  4. Prøv deg frem og se hva du vil beholde og hva du vil slette.
  5. Husk at det som er lagret her vil være med på å avgjøre hva du får opp av svar i dine fremtidige søk.

Les mer hos Telenor: Dette vet Google om deg.

[1] (Valle, 2015)

TONE hjelper deg!

TONE hjelper deg!

TONE er en liste med spørsmål som vil hjelpe deg til å kunne kontrollere informasjonsfunn på Internett. Du skal ikke gå rundt og huske alle spørsmålene, de faller seg som regel ganske naturlig. Listen er heller ikke ment å være utømmelig, men veiledende. Hva er kildekritikk? Les mer her.

Informasjonskompetanse
Informasjonskompetanse må du ha uansett medie.

 

Troverdighet (ekthet):

  • Er den ekte? Er kilden det den gir seg ut for å være?
  • Er den fullstendig, eller har den mangler?
  • Er det en primærkilde (original form), eller er den gjengitt?
  • Hvem er forfatteren? Finnes det informasjon om hvordan forfatteren kan kontaktes? Hva er forfatterens kvalifikasjoner, som f.eks. utdanning, stilling og posisjon? Er forfatteren anerkjent og betraktet som kunnskapsrik på fagfeltet?

 

Objektivitet: 

  • Er kilden nøytral?Er det forfatterens hensikt å overtale, overbevise eller selge noe?
  • Finnes det interessekonflikter? Har enkeltpersoner eller (kommersielle) organisasjoner med tilknytning til kilden interesse av at informasjonen presenteres på en spesiell måte?
  • Hvem eier nettstedet der kilden er lagt ut?
  • Hvilke kilder bygger teksten på?
  • Er tekstens hovedhensikt å informere? Er informasjonen balansert eller ensidig? Har den tatt med motargumenter?

 

Nøyaktighet:

  • Finner du slurv? Finnes det grammatikalske eller ortografiske feil?
  • Når ble kilden publisert og sist revidert?
  • Består informasjonen av fakta eller av meningsytringer? Er informasjonen omfattende, detaljert og eksakt?
  • Har publikasjonen en kildeliste?
  • Er argumentasjonen saklig og konsistent? Kan informasjonen bekreftes av minst to andre kilder? Har uavhengige eksperter kvalitetsvurdert informasjonen før den ble publisert?

 

Egnethet:

  • Finner du de svarene du trenger til din oppgave?
  • Er dette informasjon du faktisk trenger til din problemstilling?
  • Hvilket emneområde dekker kilden?
  • Er emneområdet relevant for ditt informasjonsbehov?
  • Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet?
  • Er dette en kilde skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet?
Søk med bilder

Søk med bilder

Bildesøk er viktig å kunne i vårt samfunn. Det er i mange tilfeller like viktig som å kunne søke bra med tekst. For eksempel kan ikke barn alltid skrive, men de kan klikke og finne bilder og søke med bilder. Søker du etter kuer – kan du søke med bilde av en ku! 🙂 Men denne gangen vil jeg vise enda en viktig sak. Sjekk ut deg selv på nett. Er det noen som har brukt bilder av deg? Har noen tatt dine bilder?

Sjekk ut denne triste saken (du kan klikke på bildet):

Å søke med bilder

Det jentene hadde lært var at de kunne søke med bilder og fant egne bilder på steder der de ikke hadde noe å gjøre! Har du bilder av deg selv på nett (noe nesten alle i dag har) så bør du sjekke om bildene dine er tatt av noen andre.

1) Gå på Google og finn Bilder øverst til høyre (rett ved siden av mitt navn 🙂

Skjermbilde 2015-05-24 kl. 17.56.16

 

 

 

 

 

Da får du dette skjermbildet:Skjermbilde 2015-05-24 kl. 17.56.30

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har dette bildet av meg selv på nett (her på Facebook):

Skjermbilde 2015-05-24 kl. 18.02.03

2) Søk med ditt eget bilde:

a) Søk med lenke til din eget bilde (da må bildet ditt være offentlig)

b) Søk med selve bildet om du har lukket profil (jeg har lukket profil så jeg laster opp bildet – se fane 2)Skjermbilde 2015-05-24 kl. 18.02.38

3) Jeg har lastet opp bildet av meg selv og trykket «Søk med bilde». Da får jeg dette resultatet: Skjermbilde 2015-05-24 kl. 18.05.12

Du kan også søke på denne måten 🙂 Det kan jo være greit å finne strikkeoppskrifter også :-)!