Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Kategori: Studieteknikk

Bruk av boolske operander i søk

Bruk av boolske operander i søk

Boolske operander (tegn) brukes for å spisse søket i søkemotorer. Jeg bruker her Google som eksempel, men disse virker omtrent på samme måte i andre søkemotorer.

  • Tegnet + ligger automatisk i søkemotoren dersom du bare skriver to ord i søkefeltet. For eksempel oppfattes fjelltopp Notodden som fjelltopp + Notod- den. Søkemotoren henter ikke bare sider med begge ordene i, den vil også finne de nettsidene som bare har ordet fjelltopp, og de sidene med bare ordet Notodden. De nettstedene som er mest besøkt, vises først i funnene.
  • Frasesøk gjøres med bruk av anførselstegn. Du søker da etter nettsteder der to eller flere ord forekommer i en bestemt sammenheng. «Så har me juksa litt»78 gir et mer avgrenset søk enn så + har + me + juksa + litt. Anførsels- tegn leter opp sider som har den eksakte setningen i seg. I noen fag er det fraser som går igjen, som sitatet «Learning by doing» av pedagogen John Dewey.79 Ofte kan det være lurt å søke på slike kjente fraser for å finne ressurser i faget.
  • Et minustegn (–) betyr at du vil utelate noe fra søket. Det kan være at du vil finne frem til en hundesykdom, men ikke vil ha svar for en spesifikk rase: «HD på hund – schæfer». Da utelates svar med hunderasen schæfer.
  • Å søke på navn kan være en utfordring. Mange personer har samme etter- navn, derfor bør du alltid undersøke hvilke kombinasjoner som finnes av navnet du søker. Det kan være smart å bruke frasesøk, men vær klar over at et søk på «Alexander Bell» utelater sider som refererer til Alexan- der G. Bell. Og det kan være uheldig, ettersom den kjente oppfinneren heter Alexander Graham Bell. I tillegg kan navn ha forskjellige stavemåter. I pedagogikk brukes mye en russer med navn Vygotsky. Hans navn kan også staves Vygotskij.
  • Google og andre søkemotorer bryr seg sjelden om store og små bokstaver. Søk på London eller london gir samme svar. Søkemotorer overser tegn som !? og små hyppig brukte ord.
  • I dag kan det være svært interessant å finne hashtags (#), på norsk kalles disse emneknagg. Disse brukes til å kommentere og merke innhold på nettet. Det brukes både som et digitalt stikkord og som en kommentar. Ved å bruke for eksempel #hortenlove (emneknagg for profilering av byen Horten) vil du finne alle sider med denne emneknaggen.
  • Google har en del spennende forhåndsdefinerte funksjoner (operatører) som du kan bruke alene eller sammen med andre søkeord. Det finnes mange, gjør selv noen søk på «search operators» for å finne flere.
    define:konsept. Google leter opp definisjonen av ordet «konsept».
    filetype:PDF. Dette gir filtypen du søker.
    related: [adressen til et nettsted]. For å finne et tilsvarende nettsted.
    – Skriv direkte inn volum og måleenhet for å konvertere tall og måleen-
    het – eksempelvis miles (engelske mil) til kilometer, eller ounces til liter.
TONE hjelper deg!

TONE hjelper deg!

TONE er en liste med spørsmål som vil hjelpe deg til å kunne kontrollere informasjonsfunn på Internett. Du skal ikke gå rundt og huske alle spørsmålene, de faller seg som regel ganske naturlig. Listen er heller ikke ment å være utømmelig, men veiledende. Hva er kildekritikk? Les mer her.

Informasjonskompetanse
Informasjonskompetanse må du ha uansett medie.

 

Troverdighet (ekthet):

  • Er den ekte? Er kilden det den gir seg ut for å være?
  • Er den fullstendig, eller har den mangler?
  • Er det en primærkilde (original form), eller er den gjengitt?
  • Hvem er forfatteren? Finnes det informasjon om hvordan forfatteren kan kontaktes? Hva er forfatterens kvalifikasjoner, som f.eks. utdanning, stilling og posisjon? Er forfatteren anerkjent og betraktet som kunnskapsrik på fagfeltet?

 

Objektivitet: 

  • Er kilden nøytral?Er det forfatterens hensikt å overtale, overbevise eller selge noe?
  • Finnes det interessekonflikter? Har enkeltpersoner eller (kommersielle) organisasjoner med tilknytning til kilden interesse av at informasjonen presenteres på en spesiell måte?
  • Hvem eier nettstedet der kilden er lagt ut?
  • Hvilke kilder bygger teksten på?
  • Er tekstens hovedhensikt å informere? Er informasjonen balansert eller ensidig? Har den tatt med motargumenter?

 

Nøyaktighet:

  • Finner du slurv? Finnes det grammatikalske eller ortografiske feil?
  • Når ble kilden publisert og sist revidert?
  • Består informasjonen av fakta eller av meningsytringer? Er informasjonen omfattende, detaljert og eksakt?
  • Har publikasjonen en kildeliste?
  • Er argumentasjonen saklig og konsistent? Kan informasjonen bekreftes av minst to andre kilder? Har uavhengige eksperter kvalitetsvurdert informasjonen før den ble publisert?

 

Egnethet:

  • Finner du de svarene du trenger til din oppgave?
  • Er dette informasjon du faktisk trenger til din problemstilling?
  • Hvilket emneområde dekker kilden?
  • Er emneområdet relevant for ditt informasjonsbehov?
  • Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet?
  • Er dette en kilde skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet?
Hva er kildekritikk?

Hva er kildekritikk?

keyboard-943739_640

Litt forenklet kan vi si at kildekritikk er å kontrollere fakta. Før du bruker informasjon du har funnet, må du vurdere kilden som informasjonen kommer fra, og bedømme hvor troverdig den er.  Kildekritikk ble utviklet av historikere allerede på 1800-tallet og er i dag i bruk på de fleste fagområder.[1] Det er mye som i utgangspunktet kan være kilder: dokumenter, bøker, bilder, media, gjenstander og utsagn, for å nevne noe.

Det er vanlig å skille mellom primærkilder og sekundærkilder. En sekundærkilde er en gjengivelse eller tolkning av en primærkilde, for eksempel et sitat av et sitat. Det kan innebære at stoffet har blitt fordreid, forvansket eller rett og slett feiltolket.[2] Vi har jo alle hørt om fjæra som ble til ti høns. I de fleste fag bør man derfor bruke primærkilder når det er mulig. Du kan bruke sekundærkilder når norske forskere henviser til utenlandske og kanskje vanskelig tilgjengelige kilder. Det er også i orden å bruke sekundærkilder dersom du vet at disse er pålitelige. Når det gjelder kilder på Internett, kan det være problematisk å avgjøre om noe er en primærkilde eller en sekundærkilde. Det er i det hele tatt problematisk å bruke informasjon dersom du ikke vet hvordan den er fremskaffet, hvorfor den er fremstilt, eller i hvilken grad den er til å stole på. Det minste du må vite om informasjon før du bruker den, er:

  • Hva slags informasjon er dette?
  • Hvem har skrevet/laget den?
  • Hvilket innhold har informasjonen?
  • Når ble informasjonen laget?
  • Hvor ble informasjonen publisert?
  • For hvem ble informasjonen publisert?
  • Hvorfor ble informasjonen laget?

 

Mange syns det er rart å måtte stille slike konstruerte spørsmål. Men når du skal lese og vurdere en tekst, er det nettopp disse spørsmålene du skal ha i bakhodet. På Internett finnes utallige tekster i ulike sjangere side om side – både tradisjonelle medietekster, personlige fortellinger og nye artikler som er skrevet av roboter. Da er det nødvendig å være årvåken. Når du har funnet en tekst du ønsker å bruke, bør du vurdere den. Her er ytterligere eksempler på spørsmål du kan stille:

  • Hva slags tekst er dette?
    • Er det en avisartikkel?
    • Er det en forskningsrapport?
    • Eller er det en bloggtekst?
  • Hva er tekstens kilde, det vil si: Hva/hvem har laget den?
    • En avisartikkel har en kjent forfatter og har en redaktør som står ansvarlig.
    • En forskningsrapport har en kjent forfatter, men hvem er denne forskeren? Er andre forskere enig i resultatene? Hvor gammel er rapporten?
    • En blogg har stort sett én forfatter. En bloggs særpreg er at den i varierende grad er subjektiv og er skrevet for å fremme synspunkter. Du kan finne formelle og svært gode fagblogger, men de er fortsatt noens meninger. Har forfatteren underbygget påstandene med henvisning til forskning?
  • I hvilken kontekst foreligger/opptrer kilden i? Kan det ha noe å si for troverdigheten til din egen tekst om du bruker denne informasjonen?
    • En avis har alltid en kontekst, f.eks. et omdømme og en eier, og er sjelden helt objektiv.
    • En forskningsrapport har alltid en kontekst: Den kan være sponset, forskerne har et perspektiv, de har en betraktning om hva som eksisterer, og de har ofte et mål med forskningen.
    • En blogger har alltid en kontekst: Hvilket omdømme har bloggen? Hva slags type blogg er dette? Er bloggeren sponset eller personlig opptatt av temaet?

[1] (Bertnes & Tuseth, 2012, s. 71)

[2] (Bertnes & Tuseth, 2012, s. 72)

Pomodoro-teknikken

Pomodoro-teknikken

Det å jobbe i etapper har mange funnet effektivt. Den såkalte Pomodoro-teknikken er blitt svært populær de par siste årene, og ble utviklet på 80-tallet av italienske Francesco Cirillo.[1] Det er en metode for å disponere tiden mer effektivt. Cirillo var misfornøyd med egen effektivitet i studietiden og begynte å bruke en tidtaker fra kjøkkenet for å styre tiden.

Pomodoro-teknikken
Cirillo oppkalte metoden etter timeren han fant på sitt eget kjøkken. Den var formet som en tomat – en «pomodoro»”.

I samlebåndsarbeid i Norge har vi tradisjon for en times arbeid og ti minutter pause. Cirillo brukte 25 minutter som arbeidsøkt, og fem minutter pause. Dette fungerte så bra at han tenkte at mange andre også kunne bruke teknikken. Han markedsførte teknikken gjennom sin bok The Pomodoro Technique. Teknikken har stadig oftere blitt brukt i profesjonelle team. Pomodoro-teknikken i kortform handler om å gjøre én aktivitet av gangen. Lag deg en liste over hva som skal gjøres, altså bryt ned arbeidet i etapper, og plasser så det viktigste øverst.

  • Lag en liste over gjøremål. Du skal kun jobbe med én enkelt oppgave. Viktigst av alt: Du skal ikke sjekke e-post, ta telefonen eller surfe innom nettaviser. Slå av lyd og varsler på alle enheter. En arbeidsøkt er på 25 minutter.
  • Når en økt er ferdig, skal du alltid ta deg en liten pause på 5–10 minutter. Du skal ha tid til å fylle koppen din og svare på en SMS eller e-post. Da får også hodet ditt tid til å fordøye det du nettopp har lest.
  • Når en oppgave er ferdig, stryker du den ut. Slik ser du at det går fremover. For hver fjerde økt tar du en lengre pause på en halv time. Husk at hjernen trenger jevn tilgang på veske og glukose; pass på blodsukkeret ditt. Skal du yte, må du passe på at hjernen er i topp form. Husk at hjernen alene står for opp mot 30 % av det daglige energibehovet vårt. Det beste er å spise mat med mye fiber, fett og proteiner, slik at kroppen selv lager sitt sukker.

[1] Francesco Cirillos nettsted om metoden.

Forberedelser – koble på det du kan

Forberedelser – koble på det du kan

Før du går i gang med nytt stoff, bør du koble det nye med det du kan fra før. Tenk igjennom hva du allerede kan, det letter læringsarbeidet ditt. Kan du noe om dette i det hele tatt? I så fall hva? Er det en pensumbok du skal lese, så se over stoffet ved å lese overskrifter, mellomtitler og vaskeseddel (omtale av boka). Med en artikkel gjør du det samme. Hvis det er en film eller en artikkel på nettet du skal se eller lese, kan du se på hva andre har sagt i kommentarene under.

 

Forbered deg på nytt studiestoff

  • Hva vet jeg om dette temaet? Hva tror jeg?
  • Hvor hører dette stoffet til i forhold til det jeg kan fra før?
  • Hva assosierer jeg med det?
  • Hvilke erfaringer har jeg med dette fra før?
  • Hvilke erfaringer former min forståelse fra før?
  • Hvilke forutinntatte holdninger har jeg til dette som kan stå i veien for læring?
  • Hva føler jeg? Positivt? Negativt?
  • Hvorfor føler jeg dette? Hvor kommer det fra?
  • Hvor kommer min eksisterende kunnskap fra?
  • Har jeg opplagte kunnskapshull? Hva kan jeg minst om? Hva lurer jeg på?
  • Hva kan jeg mest om?