Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Kategori: Metodisk bruk av IKT

Bruk av boolske operander i søk

Bruk av boolske operander i søk

Boolske operander (tegn) brukes for å spisse søket i søkemotorer. Jeg bruker her Google som eksempel, men disse virker omtrent på samme måte i andre søkemotorer.

  • Tegnet + ligger automatisk i søkemotoren dersom du bare skriver to ord i søkefeltet. For eksempel oppfattes fjelltopp Notodden som fjelltopp + Notod- den. Søkemotoren henter ikke bare sider med begge ordene i, den vil også finne de nettsidene som bare har ordet fjelltopp, og de sidene med bare ordet Notodden. De nettstedene som er mest besøkt, vises først i funnene.
  • Frasesøk gjøres med bruk av anførselstegn. Du søker da etter nettsteder der to eller flere ord forekommer i en bestemt sammenheng. «Så har me juksa litt»78 gir et mer avgrenset søk enn så + har + me + juksa + litt. Anførsels- tegn leter opp sider som har den eksakte setningen i seg. I noen fag er det fraser som går igjen, som sitatet «Learning by doing» av pedagogen John Dewey.79 Ofte kan det være lurt å søke på slike kjente fraser for å finne ressurser i faget.
  • Et minustegn (–) betyr at du vil utelate noe fra søket. Det kan være at du vil finne frem til en hundesykdom, men ikke vil ha svar for en spesifikk rase: «HD på hund – schæfer». Da utelates svar med hunderasen schæfer.
  • Å søke på navn kan være en utfordring. Mange personer har samme etter- navn, derfor bør du alltid undersøke hvilke kombinasjoner som finnes av navnet du søker. Det kan være smart å bruke frasesøk, men vær klar over at et søk på «Alexander Bell» utelater sider som refererer til Alexan- der G. Bell. Og det kan være uheldig, ettersom den kjente oppfinneren heter Alexander Graham Bell. I tillegg kan navn ha forskjellige stavemåter. I pedagogikk brukes mye en russer med navn Vygotsky. Hans navn kan også staves Vygotskij.
  • Google og andre søkemotorer bryr seg sjelden om store og små bokstaver. Søk på London eller london gir samme svar. Søkemotorer overser tegn som !? og små hyppig brukte ord.
  • I dag kan det være svært interessant å finne hashtags (#), på norsk kalles disse emneknagg. Disse brukes til å kommentere og merke innhold på nettet. Det brukes både som et digitalt stikkord og som en kommentar. Ved å bruke for eksempel #hortenlove (emneknagg for profilering av byen Horten) vil du finne alle sider med denne emneknaggen.
  • Google har en del spennende forhåndsdefinerte funksjoner (operatører) som du kan bruke alene eller sammen med andre søkeord. Det finnes mange, gjør selv noen søk på «search operators» for å finne flere.
    define:konsept. Google leter opp definisjonen av ordet «konsept».
    filetype:PDF. Dette gir filtypen du søker.
    related: [adressen til et nettsted]. For å finne et tilsvarende nettsted.
    – Skriv direkte inn volum og måleenhet for å konvertere tall og måleen-
    het – eksempelvis miles (engelske mil) til kilometer, eller ounces til liter.
Hvordan bygge en god presentasjon?

Hvordan bygge en god presentasjon?

 

Dette er et utdrag av boken Digital studieteknikk - hvordan lære i informasjonssamfunnet. Utdraget er hentet fra del 3 Å presentere.

 

Det mest utbredte presentasjonsverktøyet i Norge i dag er nok PowerPoint. Programvaren har rukket å bli 30 år, og den er både hatet og elsket. Vi vet at en presentasjon med PowerPoint hjelper deg til å holde deg til tema. Lys- bildepresentasjonen er din rettesnor og inneholder noe visuelt for å hjelpe publikums forståelse. Prikkpunkter hjelper deg med å huske poengene du skal dekke. Men lysbildene bør ikke dekke alt i din presentasjon. En lite planlagt presentasjon kan faktisk undergrave talerens gode intensjoner, og svært ofte skjer dette når foredragsholderen bruker lysbildene som manus. Overfylte lysbilder med store mengder tekst blir en barriere for god kommu- nikasjon. Du er der for å snakke om noe du kan, og lysbildene bør ikke være ditt manus. Dette er en svært viktig distinksjon som mange ikke har forstått: Du må gjerne ha et manus, men det er altså ikke presentasjonen din. Vi har dessverre blitt vant til en «PowerPoint-kultur» der taleren mer eller mindre er frakoblet fra publikum fordi denne har mer enn nok med å lese sine egne lysbilder. Men det er ikke programvarens skyld at brukeren gjør feil – det er jo bare et verktøy. Selve lysbildepresentasjonen er en god krykke for mange, både foredragsholdere og publikum. Programvaren kan være et fantastisk hjelpemiddel om den brukes riktig.

«If you can drop o  a printout of your deck and it works just as well without you, you have not created a presentation. You have created a handout. If your audience can get your content without you there, ask yourself why am I here?» Nic Lindh, Death by PowerPoint 200

ppt

Planlegge innholdet

Når du skal planlegge innholdet anbefaler jeg at du gjør det analogt på papir eller tavle først. Mange mennesker tenker bedre med en penn i hånden. For dem virker den analoge tilnærmingen stimulerende på kreativiteten. Ikke er det støy med disse verktøyene, heller – ingen pling av meldinger som kommer inn. Personlig bruker jeg en stor whiteboard-tavle på kontoret mitt. Der bruker jeg både Post-it-lapper og tusjer i mange farger. Man kan miste oversikten om man begynner rett i programvaren. I planleggingen kan du tegne et storyboard, et tankekart, en tidslinje eller skrive en disposisjon. Vi er alle forskjellige, men det er viktig å planlegge. Da får du lettere en rød tråd, og du unngår en rotete fremstilling. Vi har ovenfor sett på Mayers prinsipper for multimedia (du finner dem her). Det følgende er erfaringsbaserte punkter, som du kan ta med deg som tips.

• Fortell en historie

Det overordnede budskapet kommer tydeligere frem hvis det blir fortalt som en historie. Dette kan være utfordrende til å begynne med, men når du tar beslutningen om å  finne historien i innholdet, kan du bli overrasket over hvor lett det er både for deg og for tilhørerne. Planlegg overskriftene dine; de er ryggraden i fortellingen din.

• Fortellingen din kan inneholde mange historier

De beste foreleserne kan fengsle studentene med gripende personlige beretninger om en bestemt hendelse eller med morsomme historier. Dette gir tilhørerne noe å «henge kunnskapen på». Vitenskap kan synes å være tørre fakta, men bak hvert faktum eller vitenskapelige funn og teorier lurer det en fortelling. Jeg har tidligere i boka snakket om min mors utvidede hukommelse i form av hennes kokebok. Jeg har også forklart hvordan min sønn lærte seg ord ved å leke med språket, som å sage brød. Disse historiene er billedliggjøring av «traurig» teoretisk teori. Det er ikke sikkert du klarer dette hver gang, men med øvelse blir du  inkere. Ta en prat med venner og studiekamerater, kanskje de har noen gode ideer.

• Skriv et manus

Siden poenget med en lysbildepresentasjon er at den skal illustrere det du skal si, må du la manus dirigere presentasjonen, og ikke motsatt. Du skal vite hva du skal si, og så skal du tenke over hvordan du kan illustrere dette best. Husk at manus må følge en god oppbygging for fortelling med en begynnelse, midt og slutt. Pass på at publikum setter pris på hvert lysbilde og ønsker å vite hva som kommer på neste.

• Begrens tekst på lysbildene

Ikke ha skjermbilder fulle av kulepunkter. Å overøse publikum med informasjon fungerer mot sin hensikt. De får mindre med seg. Konsentrer deg om noen få, men viktige poenger. Detaljer kan du gi ut på eget ark på slutten av presentasjonen. Lysbildene er ment å supplere fortellingen din. Hold deg til bare noen få ord per lysbilde.

• Innhold og design er viktig

Et godt innhold er en svært viktig betingelse for at presentasjonen skal bli god, men det alene er ikke nok. Mange irriterer seg over tekst og bilder som flyr inn og spinner ut. I tillegg er det lett å miste tillit til fagkunnskapen din om du ikke klarer å ha en konsekvent stil gjennom hele presentasjon. Det betyr at om effektene, bildene, fontene og fargene ikke bidrar til å forsterke budskapet ditt, så bidrar det til å forringe det. Enkelt er vanskelig for deg, men publikum verdsetter det. Enkelhet betyr mer omtanke og planlegging fra din side fordi du virkelig må vurdere hva som skal tas med, og hva som skal utelates.

• Bruk gode bilder

Bilder er et utrolig kraftig verktøy. Et bilde sier mer enn tusen ord, og det underbygger tekst og tale. Vi husker bedre bilder enn tekst. Senere vil de huske bildet, og så vil informasjonen som kom muntlig sammen med bildet, dukke lettere opp i minnet. I praksis betyr dette at du må bruke mye tid på det visuelle, mange forstår ikke hvor viktig dette er. Om du er avhengig av Internett, må du ta høyde for at teknikken kan svikte deg midt i presentasjonen. Jeg unngår å hente nettsider underveis i et foredrag. Jeg tar alltid skjermbilder av det jeg vil vise, og bruker aldri tid på å vente på nettet. Skal jeg vise en  film i en presentasjon, laster jeg også denne ned i forkant.

• Øv på historien din

Du må kunne sto et godt nok til ikke bare å formidle det som står på lysbildene, men også til å svare på spørsmål. Det blir veldig synlig om du ikke kan innholdet godt, og det oppleves pinlig både for deg og for publikum. Det er altså ikke bare å bygge en presentasjon, du må også øve på den, gang på gang på gang. For å få sagt det du hadde tenkt på den tilmålte tiden, må du øve på tid. Det kan være lurt å ha de første minuttene ordrett på papir, for det er da du er mest nervøs. Snakk forståelig. Å bruke avansert fagterminologi og spre om seg med anekdoter og detaljkunnskap gjør folk forvirret, eller enda verre: De føler seg dumme. Prøv heller ikke å være morsom, publikum er gode på å gjennomskue dårlige spøker.

• Unngå for lav energi og å lese fra et manus

Vet du at du har en tendens til å snakke lavt, må du øve på hvor høyt som er normalt å snakke i en forsamling. Sliter du med å vite hvor du skal plassere hendene dine, må du gå gjennom scenarioet i hodet og bestemme deg for hva du skal gjøre. Slike ting er en viktig del av hele presentasjonen, og det må øves på.

• Møt tidlig opp

Skal du gjøre en virkelig god presentasjon, bør du være ute i god tid. Det gjelder både med å lage presentasjonen og med å møte opp der du skal snakke. Da har du mulighet til å rette på noe om tekniske problemer skulle oppstå, og du får tid til å gjøre deg kjent med dem du skal presentere til.

Hva er Sway?

Hva er Sway?

Sway er en ny måte å fortelle historier på. Det er ikke en blogg, det er heller ikke en PowerPoint eller en Publisher – det er noe helt nytt. Det er en Sway 🙂 Jeg har laget min første ved hjelp av iPhone og app på den. Jeg valgte å tenke undervisning – du kan velge å levere en multimodal tekst 🙂 som innlevering. Sway er det du vil at den skal være. Du kan sende en lenke til din Sway – her har jeg embedde den inn i en blogg. (Pst! du blar /sveiper nedover 😉 )

Moderne Kollokvie – Personlig Læringsnettverk (PLN)

Moderne Kollokvie – Personlig Læringsnettverk (PLN)

Forkortelsen PLN står for Personlig læringsnettverk, og har sin opprinnelse i konnektivismen (Siemen, G & Downes, S, 2005). Å ha et PLN handler om å lage og ha forbindelser og bygge personlig relasjoner med for eksempel andre lærere, skoleledere, professorer og eksperter over hele verden. Uansett hvor du er i verden er det alltid noen på nettet som er tilgjengelig for å svare på spørsmål, dele sin kompetanse eller bare prate om hva som skjer. PLN handler om å dele ideer, ressurser, samarbeid og læring. Typiske trekk ved PLN er at det er et globalt læringsnettverk, men dine kontakter i Norge og ikke minst dine kolleger inngår!

Formålet med denne teksten er å forklare hva PLN er og hjelpe deg å forstå hvorfor lærere lager sin egen PLN – eller faktisk har et allerede! Du skaper, bruker og tar del i ulike former for ressurser i et nettverk. Du velger selv ressurser til ditt PLN som du anser som interessante for deg, for å utvikle deg og øke din kompetanse (Wikipedia).

Et personlig læringsnettverk (PLN) er et nettverk av mennesker som du har kontakt med for å lære (Tobin,1998)

Et personlig læringsnettverk består av et sett verktøy, strategier og metoder for å lære. Dette nettverket foregår omtrent alltid med andre. I og med at PLN er personlig kan et PLN variere fra person til person. I et PLN finner du kommunikasjon via sosiale medier som Twitter, Facebook og LinkedIn. Andre verktøy som Google docs, Etherpad, blogg og wiki er som regel skriveverktøyet. Avansert konferanseverktøy blir i visse sammenhenger brukt som Skype og Adobe Connect. For å håndtere all informasjonen som finnes på nett brukes i stor grad RSS og sosiale bokmerkesystemer. Et PLN endrer seg over tid, sammen med deltageren(e). Hvilke verktøy som brukes varierer over tid og hvilke personer som samhandler varierer – alt etter hva man jobber med. Det er altså innholdet som avgjør hvilke verktøy som brukes og hvordan man jobber.

PLN

Wikipedia tolker et PLN som en subjektiv sak. Min opplevelse er at et personlig læringsnettverk er et uformelt læringsnettverk av flere lærende. Mennesker er alltid informasjonssøkende, og spesielt de du finner i kommunikasjonskanaler på nett. Du finner mennesker som du samarbeider eller bare kommuniserer med på forskjellige plattformer. Dette bidrar til informasjonsutveksling som danner grunnlag for læring som regel hos alle parter. Deling av informasjon og diskusjon har alltid vært en del av en læringsprosess, men i dag foregår det i digitale medier som en type digital kollokviegruppe. Det som også er endret fra tidligere er at man har kanskje flere typer PLN, et PLN for hvert emne eller tema – eller for å løse et praktisk problem! De nye interaksjonsvertøyene muliggjør samarbeid på tvers av fag, studier og landegrenser. Veldig ofte diskuterer man saker på Twitter eller andre sosiale nettsteder med mennesker man ikke kjenner i det hele tatt. Man kan få svar på spørsmål av fagpersoner som ikke var mulig tidligere. Hastigheten er også vesentlig. På Twitter kan man få svar direkte av departement og statsråder, bare minutter etter at meldingen er kvitret. Som regel er det heller ikke begrensinger på hvem og hvor mange som kan delta i diskusjonene. Disse holdes i åpne forum og det er i de fleste tilfellene ønsket at så mange som mulig deltar i debatten. Du finner store åpne PLN og små lukkede, men de fleste PLN er åpne, tema og situasjonsbestemte.

I et PLN lager man og har forbindelser til for eksempel andre lærere, skoleledere, professorer og eksperter som man bygger personlige relasjoner til. Dette kan være mennesker på internett fra andre steder i verden og privat i lokalmiljøet, for eksempel på egen arbeidsplass. I et PLN kan man samtale om hva som skjer, svare på og stille spørsmål, samarbeide og dele idéer og ressurser (fra en studentrefleksjon 2015)

Kan det brukes i skolen?

Svend Andreas Horgen skriver i sin blogg at sosiale medier og nye Web 2.0-baserte verktøy gir helt nye muligheter for personlig tilpasset læring. Ved å fokusere på personlig læringsstrategier, personlig nettverksbygging og personlig bruk av nettbasert verktøy vil læringen kunne bli personlig tilpasset. Han skriver videre at dette er interessant i pedagogisk sammenheng blant annet på høgskolene.

 I stede for at læreren skal individuelt tilpasse undervisning og aktiviteter til studentene, tilsier en PLN-metodikk at studentene selv skal bidra aktivt i sin egen individtilpasning. Med utgangspunkt i læringsutbytter og sitt stadig voksende PLN, formes kunnskap, forståelse og egne læringsaktiviteter for hver enkelt student. Læreren kan fortsatt tilby noe grunnleggende undervisning og læringsressurser til alle, men fungerer i hovedsak som tilrettelegger og veileder. Studentene lærer sammen i nettverk, og utnytter også nettverk av fageksperter utenfor studiesituasjonen. Dette er på mange måter forenlig med et sosiokonstruktivistisk læringssyn. Har studenten et problem eller skal utføre et gjøremål? Søker studenten ny innsikt og forståelse? Ulike elementer av PLN-et kan anvendes i ulike situasjoner, men hva er best og mest effektivt? PLN handler også om meta-læring: hvordan bygge og anvende sitt PLN best mulig over tid. 

PLN

Mange har et PLN uten å vite om det. Det er en betegnelse på en måte å samhandle med sine medmennesker på for å dele informasjon og få en personlig læringsutvikling. Læring i et vakuum er statisk læring, læring i kommunikasjon og dialog er livslang læring. Et PLN er veien til livslang læring.

Ditt personlige læringsnettverk finner du privat og på nett:
  • Facebook – der du følger sider og personer, og deltar i diskusjoner
  • Twitter – der du følger ulike firma og personer, og deltar i diskusjoner
  •  LinkedIn – der du følger ulike firma og deltar på forums her (http://www.linkedin.com)
  •  Youtube – der finner du mange lærerike videoer (i nær sagt alt du kan tenke deg)
  •  G+ – sosialt nettverk der du følger sider og personer, og deltar i diskusjoner
  •  Skrive selv og/eller følge med på blogger
  •  SlideShare – der du følger personer (http://www.slideshare.net)
  •  Lync, Skype, Hangout, Facebook osv til diskusjoner
  •  Podcasts (Itunes e.l.)

De åpne digitale plattformene som finnes på nettet gir næring til livslang læring ved at man utvikler nye strategier og metoder for læring, man bygger nye nettverk av fagfeller hvor den faglige samtalen ofte er åpen for alle som igjen deler mange typer ressurser, man jobber mer effektivt fordi man får hjelp og informasjon på kort tid, man finne nye samarbeidspartnere som kan gi ny næring til nye fagfelt og man øker kunnskapsnivået til mange – kontinuerlig.

(Redigert og endret august 2014, januar 2015 og reblogget i 2017)

Vil avslutte denne leksjonen med et sitat av Tim Berners-Lee som fant opp World Wide Web (før vi fant opp PLN som begrep);

Potensialet i blandingen av mennesker og maskiner som arbeider sammen og kommuniserer via nettet kan være enorm (Bernesr-Lee, 1998)

 

Mappemetodikk og refleksjon som læringsverktøy

Mappemetodikk og refleksjon som læringsverktøy

Hvordan bruke refleksjon som læringsverktøy?

Det har aldri vært viktigere å være kritisk til hva man leser og hører, enn hva som er tilfellet i dagens informasjonssamfunn. Du må øve aktivt på å vurdere informasjon og stille kritiske spørsmål ved alt du leser og hører. Da øker du din evne til å analysere, og du forbedrer din refleksjonsevne. Refleksjon bevisstgjør deg, og dette øker din læringskapasitet ved at du kobler det nye til førkunnskap og oppnår dybdelæring. Men du må sette av tid til å reflektere.

Refleksjon skjer ikke spontant, som ved å trykke på en knapp, den kan bare skje når du tar deg tid til å stoppe opp. Det må derfor ryddes rom i læringsprosessen for dette. Ofte kan tankene i utgangspunktet være uklare, til og med ubevisste, fordi de trenger tid på å forme seg. I hverdagen har du sikkert hørt eller selv sagt: «Når jeg har fått tenkt meg om, tror jeg …». Refleksjon gir oss en mulighet til å ta avstand fra følelser og raske avgjørelser for i ettertid å utvikle et klarere syn eller perspektiv. Denne typen fokusert refleksjon fører til ny kunnskap. Du må med andre ord ta deg tid til å tenke over hva du leser eller hører. Du må stoppe opp og tenke over hva du har fått av informasjon. Mapper er dokumentasjon av et læringsforløp. Den viser innsats, framskritt og prestasjoner, og ikke minst er dette en beskrivelse av hva studenten (eleven) ikke kan. Mapper er ikke et dødt arkiv hvor studentene bare legger ferdige oppgaver. Mappen og læringsarbeidene i den er dynamiske og i stadig utvikling. Både lærer og student legger til rette for at læringsarbeidene stadig blir forbedret. Studenter samarbeider, vurderer og veileder hverandre i oppgavene. Mappen blir også aktivt brukt til eksamen.

I mappemetodikk det fokus på studentaktiv læringsarbeid – fremfor leksjoner og lesing. Det er fokus på samarbeid fordi vi mener at sammen blir vi bedre. Og det er fokus på refleksjon for å forstå, og for å dokumentere kunnskaper og ferdigheter. Refleksjonen dokumenterer også kunnskaper og ferdigheter.

«We do not learn from experience. We learn from reflecting on experience.» John Dewey[1]

Mappemetodik ble utviklet på bakgrunn av eksamenskritikk og det læringssynet som skolen utviser. Eksempel på eksamenskritikk er at studenten husker store mengder informasjon – en stund. Mye stoff som er ”pugget for eksamen” glemmes raskt og blir i liten grad benyttet i praksis (Rystad, 1993). En god karakter betyr ikke nødvendigvis god forståelse. Vi kan også se at Ludvigsen-utvalget treffer innafor mappesfæren.

Mappemetodikk er helhetlig: man ser systematisk og samlet på studentens læringsarbeid i emnet. Læringssynet som ligger til grunn er at læring er en prosess, aktiv og skjer i samarbeid med andre (sosiokulturelt). Mappene synliggjør den aktive læringsprosessen studenten går igjennom. Studentene bruker refleksjonstekster for dybdelæring og de viser grad av måloppnåelse gjennom arbeider og refleksjoner. Mappene er også en dokumentasjon av studentens læringsprosess. Læringsprosessen er viktigere enn at de husker informasjon, formler ol.

Reflekterende skriving

Altfor få studenter, og lærere, har oppdaget det beste kunnskapsutviklende verktøyet vi har: reflekterende tekster. Innenfor reflekterende skriving er det flere metoder som kan brukes i læringsarbeidet. Jeg har valgt ut to eksempler for å synliggjøre hva reflekterende skriving er, og bredden i slike tekster: tenkeskriving og mappemetodikk. Noen ganger skriver vi refleksjonsnotat som et hjelpemiddel for oss selv (tenkeskriving), andre ganger for at vi skal presentere for andre den læringsprosessen vi har vært igjennom (mappemetodikk).

Studentene skal gjennom mappeoppgavene analyse, tolke, reflektere, anvende, vurdere og skape. De skal vise kunnskapsnivået de har nådd i faget. Studenten har en aktiv rolle i å samle dokumentasjon som viser innsats, fremskritt og prestasjoner gjennom undervisningsperioden. De skal vise refleksjon over faglige problemstillinger. Formativ vurdering er sentralt. Studenten har en sentral rolle i å vurdere kvaliteten i eget og medstudenters arbeid. I tillegg skal lærere bidra med underveismelding som studenten kan dra nytte av i sitt læringsarbeid. Studenten må ha godkjente mappeoppgaver for å kunne gå opp til eksamen. Det gjøres et et utvalg av dokumentasjon som legges frem til summativ vurdering, og det knyttes refleksjon til arbeids- og utvelgelsesprosessene.

Film om mappemetodikk:

Kilder:

Jarand Rystad. «Alt glemt på grunn av ubrukeleg eksamensform? En empirisk undersøkelse av Matematikk 2 eksamen ved NTH.» I UNIPED nr 2-3, 1993:29-50.

[1] (Beard & Wilson, 2013, s. 28; Dewey, 1910)