Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Kategori: IKT-tips

Kategori for bruksanvisninger – opplæring og tips.

Å annotere i Evernote

Å annotere i Evernote

By |

Å annotere digitalt

Mange er vant til å sitte med en blyant og den gule tusjen når de leser på papir, dette kalles å annotere. Dette kan også gjøres digitalt. Notatprogrammer kan brukes som en PDF-leser fordi du kan åpne, lese og skrive i en PDF der. Du kan bruke alle notatprogrammer til å annotere, det vil si tegne, notere og markere i teksten. Og det beste av alt er at også dine annotasjoner blir søkt igjennom når du søker. Annotasjonene blir en del av dine notater. I verktøyet er en verktøylinje med markeringspenn, og du kan legge inn så mange notater i teksten som du vil. Du har både tekstverktøy (tastatur) og tegneverktøy (frihånd) i mange notatverktøy og PDF-lesere. Du kan tegne på bilder og PDF-er med frihånd og skrive inn egne refleksjoner eller henvisninger. I tillegg kan de fleste notatverktøy (og PDF-lesere) skrive ut notater som du har laget. Det finnes til og med annoteringsverktøy for nettsider. Gjør et søk på nettet, så vil du finne mange gode verktøy.[1]

Å annotere i Evernote

Har du Evernote på din maskin vil jeg anbefale Skitch. Da kan du åpne en pdf og annotere i denne. Sjekk ut Svend Andreas Horgens film om hvordan han bruker dette – også til bilder.


[1] Mange har i flere år brukt Diigo. Med dette verktøyet kan du lagre og tagge dine nettressurser (nettsider) i skyen og nå dem når som helst, og fra hvor som helst, med hvilken digital enhet du selv ønsker å bruke. Notatene dine kan deles med ditt nettverk.

Notatverktøy – ikke tekstbehandling!

Notatverktøy – ikke tekstbehandling!

By |
Å ta notater i notatverktøy

Notatverktøy er ypperlig til å samle notater som student – mye bedre enn Word! Det finnes ulike typer notatverktøy, og du må finne det som passer best for deg. De to mest brukte og kjente er OneNote og Evernote.[1] På YouTube finner du mange opplæringsvideoer for disse verktøyene, dersom du er interessert i å lære om hvordan du kan jobbe effektivt med dem. OneNote blir av mange betraktet som den best skjulte hemmeligheten i Office-pakka, fordi mange har hatt denne på maskinen i årevis uten å vite om den. Evernote har vært brukt av mange Mac-brukere fordi OneNote ikke har vært i Office-pakka for Mac. Mange tror at disse to gjør og er det samme, men det er to forskjellige verktøy som gjør ting på forskjellige måter og har i seg litt forskjellige verktøy. Du må derfor se på hva du vil bruke notatverktøyet til, før du velger. Selv bruker jeg begge verktøyene, men til hvert sitt formål.

Jeg bruker OneNote på jobben til å organisere prosjekter, til samskriving, til møtereferater og ikke minst til å holde orden på studenter. Evernote bruker jeg til å samle stoff og som kladdebok, fordi denne er uovertruffen til å samle stoff. For eksempel bruker jeg Evernote til mitt doktorgradsprosjekt og for notater til boka “Digital studieteknikk”. Når jeg lagrer en artikkel fra nettet, finner og presenterer programmet nye tilsvarende artikler både fra min egen samling og fra nettet nederst på siden.[2] Dette gjør at jeg får beskjed fra Evernote om at det finnes mer om det jeg holder på med å skrive nå, både i egen dokumentsamling og på nett. Hver gang jeg går inn i en fil jeg har lagret, dukker det opp tilsvarende tekster nederst på skjermen. Denne funksjonen finnes ikke i OneNote. Jeg bruker Evernote på konferanser, ettersom jeg da ofte tar bilder og kan sende bildene rett inn i notatet jeg skriver. Dette kan du også gjøre med OneNote på nettbrett og med smarttelefon.

[1] Begge programmene er gratis på forskjellige måter. Windows’ Office-pakke er ikke gratis, men OneNote er gratis for mobile enheter (pr. 2017). Evernote har en flott gratispakke som passer for mange (pr. 2017). Den er begrenset i lagringskapasitet og har noen få funksjoner.

[2] Jeg har valgt å betale for Evernote, en liten sum i året for å kunne utnytte hele programpakka. For større prosjekter vil man derimot få behov for flere funksjoner og større lagringsplass.

Les nettsider som om de var en bok

Les nettsider som om de var en bok

By |

Den nye Edge er en ny type nettleser. Mange irriterer seg over den, som man jo ofte gjør når noe er helt nytt, fordi de er vant med det “gamle”.

Hva er nytt?

  • Lesevisning av nettsider
  • Annotering direkte i nettleser, lagre og deling (kommer)
  • Skjermkutt (kommer)

Når du leser på dette nettstedet vil du få masse bilder og mye støy med på “lasset” visuelt.

Du kan gå i lesevisning ved å klikke på “boka”

Det blir lettere å lese og du blir ikke forstyrret av masse rot rundt. Du kan også lese mer på Microsofts sider.

 

 

 

Hva vet Google om deg?

Hva vet Google om deg?

By |
Google
Image Courtesy- Simon Steinberger, Released into the public domain | Pixabay

Ifølge Googles egen personvernerklæring lagrer de ikke bare hva du har søkt etter, men også hva slags enhet du bruker, serienummeret til enheten€, hvilken operatør du bruker, IP-adresse og GPS-posisjon. Bruker du Gmail, vil Google også analysere e-postene dine. Fordi vi nå ikke bruker e-post bare på datamaskiner, www.fairingskitshop.com,men også på mobiltelefonen, kan Google raskt finne ut om du reiser samme sted hver dag,og slik antar hvor du jobber. Dette kommer i tillegg til den informasjonen du eventuelt aktivt har forsynt Google med ved å fylle ut din eventuelle profil. Om du ikke har fylt ut denne, gjør Google en kvalifisert gjetning basert på aktiviteten din.[1] Et annet eksempel: Om du søker etter et sted på Google Maps, vil Google vise deg hvor lang tid det tar å reise dit, fordi den vet hvor du er,yamaha r3 fairings ,dersom du har godtatt at mobilen oppgir hvor du er til enhver tid. Vi er selv med på å filtrere innholdet for oss på nett – om enn indirekte og ofte ubevisst.yamaha r6 fairings

  1. Logg inn på din Google-konto
  2. Gå til https://www.google.com/history
  3. F.eks. Klikk på “Slett aktivitet etter”
  4. Prøv deg frem og se hva du vil beholde og hva du vil slette.
  5. Husk at det som er lagret her vil være med på å avgjøre hva du får opp av svar i dine fremtidige søk.

Les mer hos Telenor: Dette vet Google om deg.

[1] (Valle, 2015)

Søk med bilder

Søk med bilder

By |

Bildesøk er viktig å kunne i vårt samfunn. Det er i mange tilfeller like viktig som å kunne søke bra med tekst. For eksempel kan ikke barn alltid skrive, men de kan klikke og finne bilder og søke med bilder. Søker du etter kuer – kan du søke med bilde av en ku! ? Men denne gangen vil jeg vise enda en viktig sak. Sjekk ut deg selv på nett. Er det noen som har brukt bilder av deg? Har noen tatt dine bilder?

Sjekk ut denne triste saken (du kan klikke på bildet):

Å søke med bilder

Det jentene hadde lært var at de kunne søke med bilder og fant egne bilder på steder der de ikke hadde noe å gjøre! Har du bilder av deg selv på nett (noe nesten alle i dag har) så bør du sjekke om bildene dine er tatt av noen andre.

1) Gå på Google og finn Bilder øverst til høyre (rett ved siden av mitt navn ?

Skjermbilde 2015-05-24 kl. 17.56.16

 

 

 

 

 

Da får du dette skjermbildet:Skjermbilde 2015-05-24 kl. 17.56.30

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har dette bildet av meg selv på nett (her på Facebook):

Skjermbilde 2015-05-24 kl. 18.02.03

2) Søk med ditt eget bilde:

a) Søk med lenke til din eget bilde (da må bildet ditt være offentlig)

b) Søk med selve bildet om du har lukket profil (jeg har lukket profil så jeg laster opp bildet – se fane 2)Skjermbilde 2015-05-24 kl. 18.02.38

3) Jeg har lastet opp bildet av meg selv og trykket «Søk med bilde». Da får jeg dette resultatet: Skjermbilde 2015-05-24 kl. 18.05.12

Du kan også søke på denne måten ? Det kan jo være greit å finne strikkeoppskrifter også :-)!

Finn og bruk lovlige bilder på Internett

Finn og bruk lovlige bilder på Internett

By |

Alle må forholde seg til åndsverkloven. La oss ta det enkle først: Det er ikke lov å ta bilde av noen og så legge det ut på nettet uten samtykke fra personen(e). Det er heller ikke lov å ta et bilde du finner på Google, og bruke det uten videre. Her finner du steder å hente gratis bilder. 

En måte er å søke på Google etter bilder som er lov å bruke. Da gjør du følgende innstillinger på Google bildesøk: Verktøy -> Bruksrettigheter

Finn lovlige bilder på Google

Flickr er verdens største nettsamfunn for bildeutveksling. Brukerne laster opp bilder og bestemmer selv velger hva slags lisens de vil sette på bildene de har lastet opp. Veldig mange av dem er lisensiert under Creative Commons-lisens, som betyr at du kan laste ned og bruke bildet under visse forutsetninger. Den mest liberale varianten, Attribution, motorcycle fairings,som lar deg bruke verket så lenge du angir hvem som står bak verket på en måte som vedkommende har bestemt. Du kan se en presentasjon her. Flickrs søkemotor  lar deg søke på bilder lisensiert under Creative Commons. Denne finner du her: http://www.flickr.com/creativecommons/. Du kan også la brukerne lage en tekst her for å angi eierns navn osv.

by-nc-sa

Freedigitalphotos.net er også et greit sted å sjekke ut.2006 gsxr 600 fairings, Her kan du laste ned gratis bilder for internett-bruk ved å henvise til nettstedet og eieren av bildet. Søk på engelsk.

freedigitalphotos.net

Pixabay.com Har jeg brukt mye. Det er fordi der finner du mange fine bilder som du ikke behøver å oppgi navn. I tillegg kan du søke på norsk.

Gratis bilder
Gratis bilder på Pixabay

 

Clippingmagic.com – fjern bakgrunn på bildet

Clippingmagic.com – fjern bakgrunn på bildet

By |

Takk til @bjornhg! Twitter er en gullgruve av informasjon!

Bilde

Clippingmagic.com har jeg ventet på lenge. Det er mange år siden jeg så at dette verktøyet var blitt så bra (Bett 2008). Nå har det endelig kommet på nett! Selv Photoshop sliter her!

Her har jeg tatt et mørkt bilde av min mann og se hvor bra den masker ut bakgrunnen. Fantastisk!

Bilde

Du tegner med grønt det som du skal beholde og rødt det som skal vekk. Du kan til og med finpusse kantene! Tjenesten er nær sagt selvforklarende – men lurer du så klikk på den gule Hjep-knappen.

Nå kan jeg bare laste ned bildet!

Bloggposten ble opprinnelig postet på dataskole.wordpress.com av forfatteren.

Del dine tekster med Creative Commons

Del dine tekster med Creative Commons

By |

I skolesammenheng er det mye som skal deles og legges ut på nettet. Når du vil legge ut noe du har laget, på Internett, bør du tenke gjennom hva slags bruk du vil tillate. Kan andre få lov til å bruke det du har laget? Dersom du ikke merker materialet ditt med noen spesiell lisens, gjelder åndsverklovens regler for opphavsrett. Alle har da automatisk lov til å laste ned ditt materiale på sin maskin til privat bruk. Men skal de få flere rettigheter?

Dersom du vil tillate en friere bruk, kan du gi tekstene, bildene eller videoene dine en Creative Commons-lisens (CC). Jeg gir alltid mitt materiale fritt ut til alle som vil bruke det. Men jeg begrenser det alltid til « non-commercial»; ingen får tjene penger på det arbeidet jeg har gjort. Jeg mener at ved å dele bidrar jeg til en god delingskultur som vi alle høster gevinster av. Og jeg slipper e-posten full av henvendelser om å få lov til å bruke mitt materiale.

Om ditt arbeid, for eksempel ditt foto, er et åndsverk, er av og til vanskelig å avgjøre fordi det skal ha såkalt verkshøyde (en viss kvalitet – les mer her). Uansett vil ditt materiale bli omfattet av alminnelig opphavsrett.

Creative Commons (CC) er et internasjonalt nettverk som har utviklet lisenser som du enkelt kan merke materialet ditt med. Ved å bruke denne merkingen kan du formidle både at du gir andre tillatelse til å bruke ditt materiale, og hvordan de kan bruke det. De trenger da ikke å spørre deg om lov til å bruke materialet; det har du godkjent på forhånd. CC er et sett lisenser som er standardisert. Alle lisenser krever navngivelse av opphavspersonen til åndsverket. Ditt navn skal alltid nevnes. Noen av lisensene setter strenge krav til hvordan åndsverket kan brukes, mens andre lisenser er mer åpne og gir brukerne lov til å redigere innholdet. Som opphavsperson kan du for eksempel begrense tillatelsen til ikke-kommersiell bruk, noe jeg gjør. Men du kan også la andre få lov til å tjene penger på det du har laget. Det er opp til deg. Det som er svært praktisk, er at CC-lisensene er internasjonale, de kan brukes overalt i verden. Internett stopper ikke ved landegrenser, derfor er det fint å ha et symbol på åndsverket som sier noe om hvordan dette kan brukes av andre i hele verden. Du finner alle lisensene på Creative Commons’ egne nettsider. Les dem nøye før du velger hvilken du bruker. Jeg har i min blogg lagt et bilde av CC på siden «Om meg». Da gjelder den lisensen hele bloggen. På Slideshare, hvor jeg deler mine presentasjoner, har jeg valgt lisens på profilsiden, for her var det et eget valg: «Default license for your content». Husk at den som vil bruke andres verk, har plikt til å undersøke rettighetene.

Du kan velge en lisens ved å bruke lisensvelgeren på Crative Commons sider. Har du nettside som meg kan du legge inn html-koden som dukker opp  og ser slik ut:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

HTML-koden du skal kopiere ser slik ut: <a rel=”license” href=”http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/”><img alt=”Creative Commons-lisens” style=”border-width:0″ src=”https://i.creativecommons.org/l/by-nc-sa/4.0/88×31.png” /></a><br />Dette verk er lisensieret under en <a rel=”license” href=”http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/”>Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens</a>.

Her er en forenklet oversikt over mulige lisenser:

Navngivelse: Den som bruker materialet ditt, må oppgi ditt navn. Dette er den lisensen som er mest åpen. Denne lar andre distribuere, endre, redigere og bygge videre på ditt verk, også for kommersielle formål, så lenge de navngir deg som den opprinnelige opphavspersonen.
Del på samme vilkår: Den som bruker materialet ditt, må oppgi ditt navn. Og dele videre på samme vilkår. Denne lisensen lar andre distribuere, endre, redigere og bygge videre på ditt verk, også for kommersielle formål, så lenge de navngir deg som den opprinnelige opphavspersonen og deler videre på samme vilkår.
Navngivelse, ingen bearbeidelse: Denne lisensen gir mulighet for å videredistribuere verket, både for kommersielle og for ikke-kommersielle formål, så lenge det gis videre uendret og i sin helhet, og at du navngis som den som har skapt verket.
Navngivelse – ikke-kommersiell: Denne lisensen lar andre distribuere, endre, redigere og bygge videre på ditt verk for ikke-kommersielle formål. Deres verk må navngi deg som opphavsperson og også være ikke-kommersielle, men de behøver ikke kreve at verk som er avledet fra deres, bærer de samme vilkårene.
Navngivelse – ikke-kommersiell – del på samme vilkår: Denne lisensen lar andre distribuere, endre, redigere og bygge videre på ditt verk for ikke-kommersielle formål. Deres verk må navngi deg som den opprinnelige opphavspersonen, og avledete verk må bære en tilsvarende lisens. Denne bruker jeg.
Navngivelse – ikke-kommersiell – ingen bearbeidelser: Denne lisensen er den mest restriktive av alle de seks kjernelisensene. Den tillater andre å laste ned ditt verk og å dele dem med andre så lenge du er navngitt som opphavspersonen, men de kan ikke endre dem på noen måte eller bruke dem kommersielt.