Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Kategori: IKT-tips

Kategori for bruksanvisninger – opplæring og tips.

Bruk av boolske operander i søk

Bruk av boolske operander i søk

Boolske operander (tegn) brukes for å spisse søket i søkemotorer. Jeg bruker her Google som eksempel, men disse virker omtrent på samme måte i andre søkemotorer.

  • Tegnet + ligger automatisk i søkemotoren dersom du bare skriver to ord i søkefeltet. For eksempel oppfattes fjelltopp Notodden som fjelltopp + Notod- den. Søkemotoren henter ikke bare sider med begge ordene i, den vil også finne de nettsidene som bare har ordet fjelltopp, og de sidene med bare ordet Notodden. De nettstedene som er mest besøkt, vises først i funnene.
  • Frasesøk gjøres med bruk av anførselstegn. Du søker da etter nettsteder der to eller flere ord forekommer i en bestemt sammenheng. «Så har me juksa litt»78 gir et mer avgrenset søk enn så + har + me + juksa + litt. Anførsels- tegn leter opp sider som har den eksakte setningen i seg. I noen fag er det fraser som går igjen, som sitatet «Learning by doing» av pedagogen John Dewey.79 Ofte kan det være lurt å søke på slike kjente fraser for å finne ressurser i faget.
  • Et minustegn (–) betyr at du vil utelate noe fra søket. Det kan være at du vil finne frem til en hundesykdom, men ikke vil ha svar for en spesifikk rase: «HD på hund – schæfer». Da utelates svar med hunderasen schæfer.
  • Å søke på navn kan være en utfordring. Mange personer har samme etter- navn, derfor bør du alltid undersøke hvilke kombinasjoner som finnes av navnet du søker. Det kan være smart å bruke frasesøk, men vær klar over at et søk på «Alexander Bell» utelater sider som refererer til Alexan- der G. Bell. Og det kan være uheldig, ettersom den kjente oppfinneren heter Alexander Graham Bell. I tillegg kan navn ha forskjellige stavemåter. I pedagogikk brukes mye en russer med navn Vygotsky. Hans navn kan også staves Vygotskij.
  • Google og andre søkemotorer bryr seg sjelden om store og små bokstaver. Søk på London eller london gir samme svar. Søkemotorer overser tegn som !? og små hyppig brukte ord.
  • I dag kan det være svært interessant å finne hashtags (#), på norsk kalles disse emneknagg. Disse brukes til å kommentere og merke innhold på nettet. Det brukes både som et digitalt stikkord og som en kommentar. Ved å bruke for eksempel #hortenlove (emneknagg for profilering av byen Horten) vil du finne alle sider med denne emneknaggen.
  • Google har en del spennende forhåndsdefinerte funksjoner (operatører) som du kan bruke alene eller sammen med andre søkeord. Det finnes mange, gjør selv noen søk på «search operators» for å finne flere.
    define:konsept. Google leter opp definisjonen av ordet «konsept».
    filetype:PDF. Dette gir filtypen du søker.
    related: [adressen til et nettsted]. For å finne et tilsvarende nettsted.
    – Skriv direkte inn volum og måleenhet for å konvertere tall og måleen-
    het – eksempelvis miles (engelske mil) til kilometer, eller ounces til liter.
Hvordan bygge en god presentasjon?

Hvordan bygge en god presentasjon?

 

Dette er et utdrag av boken Digital studieteknikk - hvordan lære i informasjonssamfunnet. Utdraget er hentet fra del 3 Å presentere.

 

Det mest utbredte presentasjonsverktøyet i Norge i dag er nok PowerPoint. Programvaren har rukket å bli 30 år, og den er både hatet og elsket. Vi vet at en presentasjon med PowerPoint hjelper deg til å holde deg til tema. Lys- bildepresentasjonen er din rettesnor og inneholder noe visuelt for å hjelpe publikums forståelse. Prikkpunkter hjelper deg med å huske poengene du skal dekke. Men lysbildene bør ikke dekke alt i din presentasjon. En lite planlagt presentasjon kan faktisk undergrave talerens gode intensjoner, og svært ofte skjer dette når foredragsholderen bruker lysbildene som manus. Overfylte lysbilder med store mengder tekst blir en barriere for god kommu- nikasjon. Du er der for å snakke om noe du kan, og lysbildene bør ikke være ditt manus. Dette er en svært viktig distinksjon som mange ikke har forstått: Du må gjerne ha et manus, men det er altså ikke presentasjonen din. Vi har dessverre blitt vant til en «PowerPoint-kultur» der taleren mer eller mindre er frakoblet fra publikum fordi denne har mer enn nok med å lese sine egne lysbilder. Men det er ikke programvarens skyld at brukeren gjør feil – det er jo bare et verktøy. Selve lysbildepresentasjonen er en god krykke for mange, både foredragsholdere og publikum. Programvaren kan være et fantastisk hjelpemiddel om den brukes riktig.

«If you can drop o  a printout of your deck and it works just as well without you, you have not created a presentation. You have created a handout. If your audience can get your content without you there, ask yourself why am I here?» Nic Lindh, Death by PowerPoint 200

ppt

Planlegge innholdet

Når du skal planlegge innholdet anbefaler jeg at du gjør det analogt på papir eller tavle først. Mange mennesker tenker bedre med en penn i hånden. For dem virker den analoge tilnærmingen stimulerende på kreativiteten. Ikke er det støy med disse verktøyene, heller – ingen pling av meldinger som kommer inn. Personlig bruker jeg en stor whiteboard-tavle på kontoret mitt. Der bruker jeg både Post-it-lapper og tusjer i mange farger. Man kan miste oversikten om man begynner rett i programvaren. I planleggingen kan du tegne et storyboard, et tankekart, en tidslinje eller skrive en disposisjon. Vi er alle forskjellige, men det er viktig å planlegge. Da får du lettere en rød tråd, og du unngår en rotete fremstilling. Vi har ovenfor sett på Mayers prinsipper for multimedia (du finner dem her). Det følgende er erfaringsbaserte punkter, som du kan ta med deg som tips.

• Fortell en historie

Det overordnede budskapet kommer tydeligere frem hvis det blir fortalt som en historie. Dette kan være utfordrende til å begynne med, men når du tar beslutningen om å  finne historien i innholdet, kan du bli overrasket over hvor lett det er både for deg og for tilhørerne. Planlegg overskriftene dine; de er ryggraden i fortellingen din.

• Fortellingen din kan inneholde mange historier

De beste foreleserne kan fengsle studentene med gripende personlige beretninger om en bestemt hendelse eller med morsomme historier. Dette gir tilhørerne noe å «henge kunnskapen på». Vitenskap kan synes å være tørre fakta, men bak hvert faktum eller vitenskapelige funn og teorier lurer det en fortelling. Jeg har tidligere i boka snakket om min mors utvidede hukommelse i form av hennes kokebok. Jeg har også forklart hvordan min sønn lærte seg ord ved å leke med språket, som å sage brød. Disse historiene er billedliggjøring av «traurig» teoretisk teori. Det er ikke sikkert du klarer dette hver gang, men med øvelse blir du  inkere. Ta en prat med venner og studiekamerater, kanskje de har noen gode ideer.

• Skriv et manus

Siden poenget med en lysbildepresentasjon er at den skal illustrere det du skal si, må du la manus dirigere presentasjonen, og ikke motsatt. Du skal vite hva du skal si, og så skal du tenke over hvordan du kan illustrere dette best. Husk at manus må følge en god oppbygging for fortelling med en begynnelse, midt og slutt. Pass på at publikum setter pris på hvert lysbilde og ønsker å vite hva som kommer på neste.

• Begrens tekst på lysbildene

Ikke ha skjermbilder fulle av kulepunkter. Å overøse publikum med informasjon fungerer mot sin hensikt. De får mindre med seg. Konsentrer deg om noen få, men viktige poenger. Detaljer kan du gi ut på eget ark på slutten av presentasjonen. Lysbildene er ment å supplere fortellingen din. Hold deg til bare noen få ord per lysbilde.

• Innhold og design er viktig

Et godt innhold er en svært viktig betingelse for at presentasjonen skal bli god, men det alene er ikke nok. Mange irriterer seg over tekst og bilder som flyr inn og spinner ut. I tillegg er det lett å miste tillit til fagkunnskapen din om du ikke klarer å ha en konsekvent stil gjennom hele presentasjon. Det betyr at om effektene, bildene, fontene og fargene ikke bidrar til å forsterke budskapet ditt, så bidrar det til å forringe det. Enkelt er vanskelig for deg, men publikum verdsetter det. Enkelhet betyr mer omtanke og planlegging fra din side fordi du virkelig må vurdere hva som skal tas med, og hva som skal utelates.

• Bruk gode bilder

Bilder er et utrolig kraftig verktøy. Et bilde sier mer enn tusen ord, og det underbygger tekst og tale. Vi husker bedre bilder enn tekst. Senere vil de huske bildet, og så vil informasjonen som kom muntlig sammen med bildet, dukke lettere opp i minnet. I praksis betyr dette at du må bruke mye tid på det visuelle, mange forstår ikke hvor viktig dette er. Om du er avhengig av Internett, må du ta høyde for at teknikken kan svikte deg midt i presentasjonen. Jeg unngår å hente nettsider underveis i et foredrag. Jeg tar alltid skjermbilder av det jeg vil vise, og bruker aldri tid på å vente på nettet. Skal jeg vise en  film i en presentasjon, laster jeg også denne ned i forkant.

• Øv på historien din

Du må kunne sto et godt nok til ikke bare å formidle det som står på lysbildene, men også til å svare på spørsmål. Det blir veldig synlig om du ikke kan innholdet godt, og det oppleves pinlig både for deg og for publikum. Det er altså ikke bare å bygge en presentasjon, du må også øve på den, gang på gang på gang. For å få sagt det du hadde tenkt på den tilmålte tiden, må du øve på tid. Det kan være lurt å ha de første minuttene ordrett på papir, for det er da du er mest nervøs. Snakk forståelig. Å bruke avansert fagterminologi og spre om seg med anekdoter og detaljkunnskap gjør folk forvirret, eller enda verre: De føler seg dumme. Prøv heller ikke å være morsom, publikum er gode på å gjennomskue dårlige spøker.

• Unngå for lav energi og å lese fra et manus

Vet du at du har en tendens til å snakke lavt, må du øve på hvor høyt som er normalt å snakke i en forsamling. Sliter du med å vite hvor du skal plassere hendene dine, må du gå gjennom scenarioet i hodet og bestemme deg for hva du skal gjøre. Slike ting er en viktig del av hele presentasjonen, og det må øves på.

• Møt tidlig opp

Skal du gjøre en virkelig god presentasjon, bør du være ute i god tid. Det gjelder både med å lage presentasjonen og med å møte opp der du skal snakke. Da har du mulighet til å rette på noe om tekniske problemer skulle oppstå, og du får tid til å gjøre deg kjent med dem du skal presentere til.

Hva er Sway?

Hva er Sway?

Sway er en ny måte å fortelle historier på. Det er ikke en blogg, det er heller ikke en PowerPoint eller en Publisher – det er noe helt nytt. Det er en Sway 🙂 Jeg har laget min første ved hjelp av iPhone og app på den. Jeg valgte å tenke undervisning – du kan velge å levere en multimodal tekst 🙂 som innlevering. Sway er det du vil at den skal være. Du kan sende en lenke til din Sway – her har jeg embedde den inn i en blogg. (Pst! du blar /sveiper nedover 😉 )

Skrive raskere? Snakk inn tekst i Google Docs

Skrive raskere? Snakk inn tekst i Google Docs

Alle som har en Google-konto har tilgang til Google Docs. Har du ingen Google-konto anbefaler jeg deg å lage deg en (se video om hvordan). Dette er gratis, og du får også tilgang til en rekke andre nyttige Google-verktøy, 15 GB gratis lagringsplass og egen YouTube-kanal, for å nevne noe.

Tale til tekst: Nå har Google Docs også kommet med en smart «tale til tekst»-funksjon!

Se kort demonstrasjon i videoen under, der et Google-dokument er åpnet i nettleseren Google Chrome:

  1. Du må bruke nettleseren til Google, altså Google Chrome.
  2. Du må lese høyt og tydelig, men forbausende mye blir rett.
  3. Det er noen ord funksjonen ennå ikke kan, så du må følge med på teksten som blir skrevet. Men ha tålmodighet, den retter også seg selv!
  4. Funksjonen er litt avhengig av din nettforbindelse. Har du tregt nett bruker den lenger tid på å skrive inn og synkronisere.

Husk at Google-verktøyene blir flinkere og flinkere for hver dag som går. De lærer mens du bruker dem. Lykke til!​

Sjekk også ut Magnus som viser hvordan Siri brukes på iPhone og iPad.

IFTTT – Hvis gjør så!

IFTTT – Hvis gjør så!

En av de kuleste web2.0 applikasjonene som finnes på nett er ifttt.com. Her kan du automatisere masse prosesser. For eksempel så har jeg en prosess som sier at «hvis @mhagelia liker en Twitter-melding så lagre den i Google-dokumenter». Slik tar jeg vare på masse bra materiale 🙂

I tillegg har jeg en annen funksjon «hvis digitalstudieteknikk.no kommer med en ny bloggpost så send ut en Twitter-melding om dette» Genialt – jeg slipper å jobbe! 🙂

Ok hvordan funker dette?

Kortversjonen:

  1. Lag deg en konto på ifttt.com
  2. Legg til alle dine sosiale medier
  3. Lag automatiske prosesser

Litt lenger versjon:

Når du kommer inn ser det slik ut. Du får tilbud om ferdige prosesser. Merk: disse virker ikke før du har koblet til alle dine tjenester.

Legg til tjenestene dine.

 Velg services.

Klikk på det mediet du vil koble til.

 Her legger jeg til Tublr (klikk Connect og legg inn din innloggingsopplysninger)

 Jeg liker best å sette opp den automatiske tjenesten selv. Da velger du New Applet

Klikk «this» som betyr ca «hvis» (her: en trigger)

 Velger du nå Twitter

Jeg velger da en melding på Twitter som jeg liker

Klikk så på that som betyr ca «da skal dette skje»

Jeg velger å ta vare på Twitter meldingen i et nytt notat i Evernote

Jeg har flere appletter som du ser under:

Og se der – plutselig kom dette blogginnlegget på Twitter 🙂 :

Lykke til! PS prøv ut de ferdige prosessene som ligger under Discover

 

Å annotere i Evernote

Å annotere i Evernote

Å annotere digitalt

Mange er vant til å sitte med en blyant og den gule tusjen når de leser på papir, dette kalles å annotere. Dette kan også gjøres digitalt. Notatprogrammer kan brukes som en PDF-leser fordi du kan åpne, lese og skrive i en PDF der. Du kan bruke alle notatprogrammer til å annotere, det vil si tegne, notere og markere i teksten. Og det beste av alt er at også dine annotasjoner blir søkt igjennom når du søker. Annotasjonene blir en del av dine notater. I verktøyet er en verktøylinje med markeringspenn, og du kan legge inn så mange notater i teksten som du vil. Du har både tekstverktøy (tastatur) og tegneverktøy (frihånd) i mange notatverktøy og PDF-lesere. Du kan tegne på bilder og PDF-er med frihånd og skrive inn egne refleksjoner eller henvisninger. I tillegg kan de fleste notatverktøy (og PDF-lesere) skrive ut notater som du har laget. Det finnes til og med annoteringsverktøy for nettsider. Gjør et søk på nettet, så vil du finne mange gode verktøy.[1]

Å annotere i Evernote

Har du Evernote på din maskin vil jeg anbefale Skitch. Da kan du åpne en pdf og annotere i denne. Sjekk ut Svend Andreas Horgens film om hvordan han bruker dette – også til bilder.


[1] Mange har i flere år brukt Diigo. Med dette verktøyet kan du lagre og tagge dine nettressurser (nettsider) i skyen og nå dem når som helst, og fra hvor som helst, med hvilken digital enhet du selv ønsker å bruke. Notatene dine kan deles med ditt nettverk.

Notatverktøy – ikke tekstbehandling!

Notatverktøy – ikke tekstbehandling!

Å ta notater i notatverktøy

Notatverktøy er ypperlig til å samle notater som student – mye bedre enn Word! Det finnes ulike typer notatverktøy, og du må finne det som passer best for deg. De to mest brukte og kjente er OneNote og Evernote.[1] På YouTube finner du mange opplæringsvideoer for disse verktøyene, dersom du er interessert i å lære om hvordan du kan jobbe effektivt med dem. OneNote blir av mange betraktet som den best skjulte hemmeligheten i Office-pakka, fordi mange har hatt denne på maskinen i årevis uten å vite om den. Evernote har vært brukt av mange Mac-brukere fordi OneNote ikke har vært i Office-pakka for Mac. Mange tror at disse to gjør og er det samme, men det er to forskjellige verktøy som gjør ting på forskjellige måter og har i seg litt forskjellige verktøy. Du må derfor se på hva du vil bruke notatverktøyet til, før du velger. Selv bruker jeg begge verktøyene, men til hvert sitt formål.

Jeg bruker OneNote på jobben til å organisere prosjekter, til samskriving, til møtereferater og ikke minst til å holde orden på studenter. Evernote bruker jeg til å samle stoff og som kladdebok, fordi denne er uovertruffen til å samle stoff. For eksempel bruker jeg Evernote til mitt doktorgradsprosjekt og for notater til boka «Digital studieteknikk». Når jeg lagrer en artikkel fra nettet, finner og presenterer programmet nye tilsvarende artikler både fra min egen samling og fra nettet nederst på siden.[2] Dette gjør at jeg får beskjed fra Evernote om at det finnes mer om det jeg holder på med å skrive nå, både i egen dokumentsamling og på nett. Hver gang jeg går inn i en fil jeg har lagret, dukker det opp tilsvarende tekster nederst på skjermen. Denne funksjonen finnes ikke i OneNote. Jeg bruker Evernote på konferanser, ettersom jeg da ofte tar bilder og kan sende bildene rett inn i notatet jeg skriver. Dette kan du også gjøre med OneNote på nettbrett og med smarttelefon.

[1] Begge programmene er gratis på forskjellige måter. Windows’ Office-pakke er ikke gratis, men OneNote er gratis for mobile enheter (pr. 2017). Evernote har en flott gratispakke som passer for mange (pr. 2017). Den er begrenset i lagringskapasitet og har noen få funksjoner.

[2] Jeg har valgt å betale for Evernote, en liten sum i året for å kunne utnytte hele programpakka. For større prosjekter vil man derimot få behov for flere funksjoner og større lagringsplass.

Les nettsider som om de var en bok

Les nettsider som om de var en bok

Den nye Edge er en ny type nettleser. Mange irriterer seg over den, som man jo ofte gjør når noe er helt nytt, fordi de er vant med det «gamle».

Hva er nytt?

  • Lesevisning av nettsider
  • Annotering direkte i nettleser, lagre og deling (kommer)
  • Skjermkutt (kommer)

Når du leser på dette nettstedet vil du få masse bilder og mye støy med på «lasset» visuelt.

Du kan gå i lesevisning ved å klikke på «boka»

Det blir lettere å lese og du blir ikke forstyrret av masse rot rundt. Du kan også lese mer på Microsofts sider.

 

 

 

Hva vet Google om deg?

Hva vet Google om deg?

Google
Image Courtesy- Simon Steinberger, Released into the public domain | Pixabay

Ifølge Googles egen personvernerklæring lagrer de ikke bare hva du har søkt etter, men også hva slags enhet du bruker, serienummeret til enheten€, hvilken operatør du bruker, IP-adresse og GPS-posisjon. Bruker du Gmail, vil Google også analysere e-postene dine. Fordi vi nå ikke bruker e-post bare på datamaskiner, men også på mobiltelefonen, kan Google raskt finne ut om du reiser samme sted hver dag, og slik antar hvor du jobber. Dette kommer i tillegg til den informasjonen du eventuelt aktivt har forsynt Google med ved å fylle ut din eventuelle profil. Om du ikke har fylt ut denne, gjør Google en kvalifisert gjetning basert på aktiviteten din.[1] Et annet eksempel: Om du søker etter et sted på Google Maps, vil Google vise deg hvor lang tid det tar å reise dit, fordi den vet hvor du er, dersom du har godtatt at mobilen oppgir hvor du er til enhver tid. Vi er selv med på å filtrere innholdet for oss på nett – om enn indirekte og ofte ubevisst.

  1. Logg inn på din Google-konto
  2. Gå til https://www.google.com/history
  3. F.eks. Klikk på «Slett aktivitet etter»
  4. Prøv deg frem og se hva du vil beholde og hva du vil slette.
  5. Husk at det som er lagret her vil være med på å avgjøre hva du får opp av svar i dine fremtidige søk.

Les mer hos Telenor: Dette vet Google om deg.

[1] (Valle, 2015)