For de aller fleste er Internett den raskeste og enkleste veien til informasjon, fordi den gir tilgang til et nærmest ubegrenset mangfold av informasjon overalt og døgnet rundt. Utfordringen ligger i at alle som har noe å formidle, kan presentere det de vil for hele verden. På Internett finner du forskere, journalister og seriøse informatører side om side med politiske aktivister med en bestemt agenda, konspirasjonsteoretikere, fanatikere og mennesker som driver med desinformasjon av ulike årsaker.

Det er i dag enkelt å formidle useriøs eller falsk informasjon i seriøs innpakning. Ja, nettet er et oppkomme av informasjon av varierende kvalitet. I forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016 mente 23 prosent av amerikanerne at de hadde delt falske politiske nyheter. 14 prosent sa de bevisst hadde delt falske nyheter.[1] I og med at det er såpass enkelt å endre eller bearbeide tekster, får vi utfordringer når det gjelder å bedømme originalitet og pålitelighet. Vi må stole på egen kildekritisk kompetanse. Hvor kommer informasjonen fra? Hvilken kilde er dette, og kan jeg stole på den? Hva er kildens agenda? Jeg har tidligere nevnt nykommerne «fake news» og «alternative fakta», men sensasjonsjournalistikk og politisk propaganda er og har alltid vært en stor utfordring for oss. Vi mennesker ser verden fra ett perspektiv av gangen, og våre sanser og følelser og vår fornuft kan bedra oss. Det er så lett å tro og bli ledet. Det er naturlig for oss å være kritiske, selv små barn viser kritiske evner. Men å være kritisk til påstander som er formidlet av en, eller noe, man har tillit til, er ikke så lett.

Forfatter og bokanmelder i Klassekampen Tom Egil Hverven har et fantastisk sitat i bokanmeldelsen av Helga Hjorths debutroman «Fri vilje».

Pass på at du ikke går på trynet i villniset. Du må ha både distanse og se nærmere på tekstene du finner. Helt konkret når vi leser en sak på nettet, skal vi stille følgende spørsmål: Kan det virkelig være sant? Er det virkelig slik jeg tror det er, eller slik det påstås i denne konkrete saken? Hvor kommer dette fra? Hvilken agenda ligger bak dette? Sjekk nyheter og sitater du finner på Facebook!

Lurer du på hvordan du kan sjekke slike nyhetsoppslag?

En måte å gjøre det på er å høyreklikke på bildet i nettleseren Chrome og velge “Søk etter bilder i Google”. Da får du opp Snopes-faktasjekk. Snopes.com har faktasjekket urbane myter og påstander på internett siden 1994. De senere årene har også amerikanske Polititfact.com og britiske FullFact.org kommet til. I tillegg er det smart å sjekke påstander i artikkelen – søke dem opp på nett og se hva du finner. Har andre sagt det samme? Hvem har sagt det samme?

Kunnskap og ferdigheter om hvordan og hvor man finner og til slutt bruker informasjon, har du bruk for hele livet. Du trenger en godt balansert informasjonsmengde fra både trykte kilder og digitale ressurser. Informasjonskompetanse, kildekritikk og ikke minst kritisk tenkning er viktige ferdigheter.

Du må kunne:

1. søke og finne riktig og god informasjon (informasjonskompetanse),
2. kvalitetssikre den (kildekritikk),
3. kritisk analysere den (kritisk tenkning)
4. organisere den (kunnskap om systemer).

[1] (Barthel, Mitchell & Holcomb, 2016)

Forskere har en god del data på våre søkemetoder.[1] Nye former for lesemønster har dukket opp sammen med Internett. Vi leser ved å skumlese horisontalt gjennom titler, innhold og sammendrag for å se hva som er å finne. Forskerne sier at det nesten kan virke som om vi går på nettet for å unngå å lese i tradisjonell forstand. For eksempel har de funnet at vi leser kanskje bare én eller to sider fra en faglig artikkel for deretter å «sprette» videre til nye sider. Dette kaller de «ekornoppførsel».

Altfor ofte ser jeg at litteraturen som er satt opp på pensumlisten, ikke blir brukt godt nok. På de fleste studier er denne listen satt opp for at studentene skal ha nok informasjon til å fullføre oppgavene de får. Faglærere vet hva studentene trenger. Tilleggslitteraturen på pensumlisten er det lurt å undersøke, lenge før en går til Google. Du vil bruke langt mindre tid på å lete etter informasjon om du rett og slett går en tur på biblioteket og undersøker tilleggslitteratur og ber bibliotekaren om å finne tilsvarende litteratur. Har du et vanskelig pensum, er dette lurt, for ofte kan det være lettere å forstå vanskelig stoff når man leser ulike tekster. Alle forfattere har forskjellige måter å skrive på, og perspektivene er som oftest ulike. Dessuten har vi alle forskjellige måter å forstå lærestoff på. Underveis mens du leser deg opp på pensum, bør du stoppe opp og tenke over:

• Hva er det jeg faktisk prøver å forstå her?
• Er det noen ord jeg ikke forstår? Bør jeg forstå dem før jeg leser videre?
• Hvilke mennesker kan noe om dette? Kan jeg spørre noen jeg kjenner fra før?
• Hvilke andre tekster vil jeg trenge til denne oppgaven / dette studiet? Hvilke tekster har forfatterne i pensum brukt?

For å kunne finne viktig informasjon i faget må du først av alt kjenne til fagets ressurser. Alle fag har egne ressurser både på biblioteket og på nettet – det være seg boksamlinger, emnekataloger, lenkesamlinger, fagpersoner i miljøet med egne nettsider, eller annet. Gjør deg kjent med fagets egne ressurser lenge før du går i gang med en ørkesløs søking på nettet. Om disse fagressursene ikke er lett tilgjengelig: Spør en lærer eller en bibliotekar.

[1] (Rowlands et al., 2008)