Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Forfatter: Marianne

Internett er som en skog – et villnis hvor som det er lett å gå på tryne i!

Internett er som en skog – et villnis hvor som det er lett å gå på tryne i!

For de aller fleste er Internett den raskeste og enkleste veien til informasjon, fordi den gir tilgang til et nærmest ubegrenset mangfold av informasjon overalt og døgnet rundt. Utfordringen ligger i at alle som har noe å formidle, kan presentere det de vil for hele verden. På Internett finner du forskere, journalister og seriøse informatører side om side med politiske aktivister med en bestemt agenda, konspirasjonsteoretikere, fanatikere og mennesker som driver med desinformasjon av ulike årsaker.

informasjonskompetanse
Internett er som en skog, full av hindringer og du ser ikke mye om du er nærsynt.

Det er i dag enkelt å formidle useriøs eller falsk informasjon i seriøs innpakning. Ja, nettet er et oppkomme av informasjon av varierende kvalitet. I forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016 mente 23 prosent av amerikanerne at de hadde delt falske politiske nyheter. 14 prosent sa de bevisst hadde delt falske nyheter.[1] I og med at det er såpass enkelt å endre eller bearbeide tekster, får vi utfordringer når det gjelder å bedømme originalitet og pålitelighet. Vi må stole på egen kildekritisk kompetanse. Hvor kommer informasjonen fra? Hvilken kilde er dette, og kan jeg stole på den? Hva er kildens agenda? Jeg har tidligere nevnt nykommerne «fake news» og «alternative fakta», men sensasjonsjournalistikk og politisk propaganda er og har alltid vært en stor utfordring for oss. Vi mennesker ser verden fra ett perspektiv av gangen, og våre sanser og følelser og vår fornuft kan bedra oss. Det er så lett å tro og bli ledet. Det er naturlig for oss å være kritiske, selv små barn viser kritiske evner. Men å være kritisk til påstander som er formidlet av en, eller noe, man har tillit til, er ikke så lett.

Forfatter og bokanmelder i Klassekampen Tom Egil Hverven har et fantastisk sitat i bokanmeldelsen av Helga Hjorths debutroman «Fri vilje».

Virkeligheten, på Internett, er som en skog…Skal du finne veien, må du uavbrutt lese terrenget, både på kort og lang sikt…..

Pass på at du ikke går på trynet i villniset. Du må ha både distanse og se nærmere på tekstene du finner. Helt konkret når vi leser en sak på nettet, skal vi stille følgende spørsmål: Kan det virkelig være sant? Er det virkelig slik jeg tror det er, eller slik det påstås i denne konkrete saken? Hvor kommer dette fra? Hvilken agenda ligger bak dette? Sjekk nyheter og sitater du finner på Facebook!

Lurer du på hvordan du kan sjekke slike nyhetsoppslag?

En måte å gjøre det på er å høyreklikke på bildet i nettleseren Chrome og velge «Søk etter bilder i Google». Da får du opp Snopes-faktasjekk. Snopes.com har faktasjekket urbane myter og påstander på internett siden 1994. De senere årene har også amerikanske Polititfact.com og britiske FullFact.org kommet til. I tillegg er det smart å sjekke påstander i artikkelen – søke dem opp på nett og se hva du finner. Har andre sagt det samme? Hvem har sagt det samme?

Kunnskap og ferdigheter om hvordan og hvor man finner og til slutt bruker informasjon, har du bruk for hele livet. Du trenger en godt balansert informasjonsmengde fra både trykte kilder og digitale ressurser. Informasjonskompetanse, kildekritikk og ikke minst kritisk tenkning er viktige ferdigheter.

Du må kunne:

  1. søke og finne riktig og god informasjon (informasjonskompetanse),
  2. kvalitetssikre den (kildekritikk),
  3. kritisk analysere den (kritisk tenkning)
  4. organisere den (kunnskap om systemer).

 

[1] (Barthel, Mitchell & Holcomb, 2016)

Tips: spør en lærer eller en bibliotekar FØR du Googler!

Tips: spør en lærer eller en bibliotekar FØR du Googler!

Forskere har en god del data på våre søkemetoder.[1] Nye former for lesemønster har dukket opp sammen med Internett. Vi leser ved å skumlese horisontalt gjennom titler, innhold og sammendrag for å se hva som er å finne. Forskerne sier at det nesten kan virke som om vi går på nettet for å unngå å lese i tradisjonell forstand. For eksempel har de funnet at vi leser kanskje bare én eller to sider fra en faglig artikkel for deretter å «sprette» videre til nye sider. Dette kaller de «ekornoppførsel».

informasjonskompetanse
Kunstnere Banksy er virkelig inne på noe! #Twitter

Altfor ofte ser jeg at litteraturen som er satt opp på pensumlisten, ikke blir brukt godt nok. På de fleste studier er denne listen satt opp for at studentene skal ha nok informasjon til å fullføre oppgavene de får. Faglærere vet hva studentene trenger. Tilleggslitteraturen på pensumlisten er det lurt å undersøke, lenge før en går til Google. Du vil bruke langt mindre tid på å lete etter informasjon om du rett og slett går en tur på biblioteket og undersøker tilleggslitteratur og ber bibliotekaren om å finne tilsvarende litteratur. Har du et vanskelig pensum, er dette lurt, for ofte kan det være lettere å forstå vanskelig stoff når man leser ulike tekster. Alle forfattere har forskjellige måter å skrive på, og perspektivene er som oftest ulike. Dessuten har vi alle forskjellige måter å forstå lærestoff på. Underveis mens du leser deg opp på pensum, bør du stoppe opp og tenke over:

  • Hva er det jeg faktisk prøver å forstå her?
  • Er det noen ord jeg ikke forstår? Bør jeg forstå dem før jeg leser videre?
  • Hvilke mennesker kan noe om dette? Kan jeg spørre noen jeg kjenner fra før?
  • Hvilke andre tekster vil jeg trenge til denne oppgaven / dette studiet? Hvilke tekster har forfatterne i pensum brukt?

For å kunne finne viktig informasjon i faget må du først av alt kjenne til fagets ressurser. Alle fag har egne ressurser både på biblioteket og på nettet – det være seg boksamlinger, emnekataloger, lenkesamlinger, fagpersoner i miljøet med egne nettsider, eller annet. Gjør deg kjent med fagets egne ressurser lenge før du går i gang med en ørkesløs søking på nettet. Om disse fagressursene ikke er lett tilgjengelig: Spør en lærer eller en bibliotekar.

[1] (Rowlands et al., 2008)

IFTTT – Hvis gjør så!

IFTTT – Hvis gjør så!

En av de kuleste web2.0 applikasjonene som finnes på nett er ifttt.com. Her kan du automatisere masse prosesser. For eksempel så har jeg en prosess som sier at «hvis @mhagelia liker en Twitter-melding så lagre den i Google-dokumenter». Slik tar jeg vare på masse bra materiale 🙂

I tillegg har jeg en annen funksjon «hvis digitalstudieteknikk.no kommer med en ny bloggpost så send ut en Twitter-melding om dette» Genialt – jeg slipper å jobbe! 🙂

Ok hvordan funker dette?

Kortversjonen:

  1. Lag deg en konto på ifttt.com
  2. Legg til alle dine sosiale medier
  3. Lag automatiske prosesser

Litt lenger versjon:

Når du kommer inn ser det slik ut. Du får tilbud om ferdige prosesser. Merk: disse virker ikke før du har koblet til alle dine tjenester.

Legg til tjenestene dine.

 Velg services.

Klikk på det mediet du vil koble til.

 Her legger jeg til Tublr (klikk Connect og legg inn din innloggingsopplysninger)

 Jeg liker best å sette opp den automatiske tjenesten selv. Da velger du New Applet

Klikk «this» som betyr ca «hvis» (her: en trigger)

 Velger du nå Twitter

Jeg velger da en melding på Twitter som jeg liker

Klikk så på that som betyr ca «da skal dette skje»

Jeg velger å ta vare på Twitter meldingen i et nytt notat i Evernote

Jeg har flere appletter som du ser under:

Og se der – plutselig kom dette blogginnlegget på Twitter 🙂 :

Lykke til! PS prøv ut de ferdige prosessene som ligger under Discover

 

Å annotere i Evernote

Å annotere i Evernote

Å annotere digitalt

Mange er vant til å sitte med en blyant og den gule tusjen når de leser på papir, dette kalles å annotere. Dette kan også gjøres digitalt. Notatprogrammer kan brukes som en PDF-leser fordi du kan åpne, lese og skrive i en PDF der. Du kan bruke alle notatprogrammer til å annotere, det vil si tegne, notere og markere i teksten. Og det beste av alt er at også dine annotasjoner blir søkt igjennom når du søker. Annotasjonene blir en del av dine notater. I verktøyet er en verktøylinje med markeringspenn, og du kan legge inn så mange notater i teksten som du vil. Du har både tekstverktøy (tastatur) og tegneverktøy (frihånd) i mange notatverktøy og PDF-lesere. Du kan tegne på bilder og PDF-er med frihånd og skrive inn egne refleksjoner eller henvisninger. I tillegg kan de fleste notatverktøy (og PDF-lesere) skrive ut notater som du har laget. Det finnes til og med annoteringsverktøy for nettsider. Gjør et søk på nettet, så vil du finne mange gode verktøy.[1]

Å annotere i Evernote

Har du Evernote på din maskin vil jeg anbefale Skitch. Da kan du åpne en pdf og annotere i denne. Sjekk ut Svend Andreas Horgens film om hvordan han bruker dette – også til bilder.


[1] Mange har i flere år brukt Diigo. Med dette verktøyet kan du lagre og tagge dine nettressurser (nettsider) i skyen og nå dem når som helst, og fra hvor som helst, med hvilken digital enhet du selv ønsker å bruke. Notatene dine kan deles med ditt nettverk.

Notatverktøy – ikke tekstbehandling!

Notatverktøy – ikke tekstbehandling!

Å ta notater i notatverktøy

Notatverktøy er ypperlig til å samle notater som student – mye bedre enn Word! Det finnes ulike typer notatverktøy, og du må finne det som passer best for deg. De to mest brukte og kjente er OneNote og Evernote.[1] På YouTube finner du mange opplæringsvideoer for disse verktøyene, dersom du er interessert i å lære om hvordan du kan jobbe effektivt med dem. OneNote blir av mange betraktet som den best skjulte hemmeligheten i Office-pakka, fordi mange har hatt denne på maskinen i årevis uten å vite om den. Evernote har vært brukt av mange Mac-brukere fordi OneNote ikke har vært i Office-pakka for Mac. Mange tror at disse to gjør og er det samme, men det er to forskjellige verktøy som gjør ting på forskjellige måter og har i seg litt forskjellige verktøy. Du må derfor se på hva du vil bruke notatverktøyet til, før du velger. Selv bruker jeg begge verktøyene, men til hvert sitt formål.

Jeg bruker OneNote på jobben til å organisere prosjekter, til samskriving, til møtereferater og ikke minst til å holde orden på studenter. Evernote bruker jeg til å samle stoff og som kladdebok, fordi denne er uovertruffen til å samle stoff. For eksempel bruker jeg Evernote til mitt doktorgradsprosjekt og for notater til boka «Digital studieteknikk». Når jeg lagrer en artikkel fra nettet, finner og presenterer programmet nye tilsvarende artikler både fra min egen samling og fra nettet nederst på siden.[2] Dette gjør at jeg får beskjed fra Evernote om at det finnes mer om det jeg holder på med å skrive nå, både i egen dokumentsamling og på nett. Hver gang jeg går inn i en fil jeg har lagret, dukker det opp tilsvarende tekster nederst på skjermen. Denne funksjonen finnes ikke i OneNote. Jeg bruker Evernote på konferanser, ettersom jeg da ofte tar bilder og kan sende bildene rett inn i notatet jeg skriver. Dette kan du også gjøre med OneNote på nettbrett og med smarttelefon.

[1] Begge programmene er gratis på forskjellige måter. Windows’ Office-pakke er ikke gratis, men OneNote er gratis for mobile enheter (pr. 2017). Evernote har en flott gratispakke som passer for mange (pr. 2017). Den er begrenset i lagringskapasitet og har noen få funksjoner.

[2] Jeg har valgt å betale for Evernote, en liten sum i året for å kunne utnytte hele programpakka. For større prosjekter vil man derimot få behov for flere funksjoner og større lagringsplass.

Les nettsider som om de var en bok

Les nettsider som om de var en bok

Den nye Edge er en ny type nettleser. Mange irriterer seg over den, som man jo ofte gjør når noe er helt nytt, fordi de er vant med det «gamle».

Hva er nytt?

  • Lesevisning av nettsider
  • Annotering direkte i nettleser, lagre og deling (kommer)
  • Skjermkutt (kommer)

Når du leser på dette nettstedet vil du få masse bilder og mye støy med på «lasset» visuelt.

Du kan gå i lesevisning ved å klikke på «boka»

Det blir lettere å lese og du blir ikke forstyrret av masse rot rundt. Du kan også lese mer på Microsofts sider.

 

 

 

Sa virkelig Dewey det?

Sa virkelig Dewey det?

Sitater som «alle kjenner» skal du være svært forsiktig med. Sjekk alltid sitater!

Selv fra foreleseren kan du bli servert feil som denne:

Dewey er kjent for dette sitatet «Learning by doing», men han skrev det faktisk aldri. Det opprinnelige uttrykket var: «Learn to know by doing and to do by knowing». Det er ikke noen tvil om at vi lærer gjennom å gjøre – men rett skal være rett og slike feil skal du unngå.

Sitatet stod i boka Applied Psychology: An Introduction to the Principles and Practice of Education av John Dewey og James Alexander McClellan (Boston: Educational Publishing Company, 1889:129–130).

Sa virkelig Einstein det?

Sa virkelig Einstein det?

Ikke helt. Sitatet lyder faktisk slik:

“It is not so very important for a person to learn facts. For that he does not really need a college. He can learn them from books.  The value of an education in a liberal arts college is not the learning of many facts, but the training of the mind to think something that cannot be learned from textbooks.”

Vi har lett for å sluke alt som ser for forlokkende ut og særlig et kult sitat. Jeg er særdeles enig i både originalsitatet og den forkortede utgaven. Men rett skal være rett og jeg har dessverre sett akademiske tekster med slike feil. Sjekk alltid sitater før du bruker dem.

Her er min kilde i dag:

http://quoteinvestigator.com/2016/05/28/not-facts/

Kilde

In response to not knowing the speed of sound as included in the Edison Test: New York Times (18 May 1921); Einstein: His Life and Times (1947) Philipp Frank, p. 185; Einstein, A Life (1996) by Denis Brian, p. 129; «Einstein Due Today» (February 2005) edited by József Illy, Manuscript 25-32 of the Einstein Paper Project; all previous sources as per Einstein His Life and Universe (2007) by Walter Isaacson, p. 299

Informasjonskompetanse – trenger vi det da?

Informasjonskompetanse – trenger vi det da?

Til og med professorer kan være på «bærtur». En trist sak fra Latvia, men beviser at vi må sjekke kilder nøye. En professortittel er altså ikke nok når du skal finne ut om informasjonen er sann. For hva er kilden professor i? Hvor kommer professortittelen fra? Hva sier andre om professoren? Små kjappe søk på Google vil gi deg mye svar på dette. 

Hva syns du om følgende passiar fra artikkelen? Det er journalisten som spør og professoren som svarer: