Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Forfatter: Marianne

Noen søketips i starten av et nytt studie

Noen søketips i starten av et nytt studie

Det har aldri vært viktigere å kunne søke effektivt etter informasjon og ha hensiktsmessige søkestrategier enn nå. Før du drar ut på et ørkesløst søk, bør du tenke over følgende:

  • Hva slags informasjon er det jeg trenger? Og hvor finner jeg den typen relevant informasjon?
  • Hva slags ressurser vil jeg bruke? Fagartikler? Nyheter?
  • Er det noen store fagressurser laget av fagmiljøer som det er naturlig å sjekke først? Kjenner jeg noen fagpersoner i faget? Hvilke personer kjen- ner jeg, eller har jeg tilgang til, som kan vite noe om dette? Bør jeg spørre

    bibliotekaren om dette?

  • Hvilke stikkord vil jeg bruke i søket? Finnes det synonymer eller spesifikke fagord som er bedre, som spisser søket mitt?

    Er du ute etter en fagartikkel eller informasjon som vil opptre i en fagartik- kel, vil du mest sannsynlig finne denne via artikkeldatabasen til biblioteket. Disse artiklene har du svært begrenset tilgang til via Google. Er det en gam- mel nyhetsartikkel du trenger tilgang til, vil du mest sannsynlig finne denne i en database til en avis og ikke på Google. Aviser har som regel biblioteket abonnement på. Som du nå forstår, er det ikke opplagt at du vil finne det du leter etter, via en søkemotor. Men la oss se litt på hvordan du bør søke om du faktisk trenger å søke på Internett (www).

    Er du ikke helt sikker på hva du trenger, er det lurt å begynne bredt og spisse søket etter hvert. Når du starter et søk, vil det komme opp mange svar du ikke har bruk for. Tidlig i studiet er du kanskje ikke klar over dette, og du bruker masse tid og energi på å lete og lese unødvendig mye. Du må bli mer gjerrig på din tid og søke effektivt. Du bør se på hva som går igjen i søkesva- rene du får. Hva er likt? Hvilke navn og faguttrykk går igjen? De som ikke kjenner faget godt nok, bruker ofte feil ord eller faguttrykk i søkene. Finn en synonymordbok, og bruk denne (tekstbehandleren på datamaskinen din har som regel en). Du kan også bruke en ordbok og Google Translate for å finne synonymer på mange språk. Det er nødvendigvis ikke feil det du prøver å søke med, men i faget har de kanskje tradisjon for andre ord og uttrykk, og da får du ikke de rette treffene. Synonymer er fagrelatert, og du bør undersøke hvilke ord som brukes i den aktuelle faglitteraturen:

    • Finn ut hva som er det korrekte faguttrykket, og hvilke andre ord som ofte går igjen sammen med faguttrykket. Lær deg viktige faguttrykk i faget. Husk at jeg tidligere tipset deg om å lage en egen fagordliste.
    • Finn ut hvilke fagpersoner som mange henviser til, og søk etter disse (ofte professorer eller gamle døde personligheter). Ved også å bruke disse nav- nene i søk vil du finne mange kilder i ditt fagfelt. Lær deg fagpersoners navn og faguttrykk som disse er opptatt av.
    • Et godt tips er å søke på din lærers navn. Ofte underviser amanuenser og professorer i det de er opptatt av, og de har som regel skrevet noe som kan være av interesse.
    • Skal du skrive en bachelor- eller mastergradsoppgave, så legg også til dette som søkeord. Det er lurt å lese mange slike oppgaver når du selv skal i gang. Å lese andres oppgaver gir deg en lettere inngang til stoffet. Men vær kildekritisk! Andre kan ha feil.

      Utfordringen med enkelte nettsteder er at en kan lese og finne noe av det innholdet en er ute etter, men at det er vanskelig å søke etter mer informasjon om emnet på dette nettstedet. Regjeringen.no har mange dokumenter i en database, men disse dukker ikke nødvendigvis opp via vanlig søk på Google. For å bedre tilgjengeligheten til informasjonen er emnekart begynt å bli vanlig praksis. Emnekart er en ISO-standard for å søke i dokumenter og informa- sjon. Emnekart består ofte av et sett med forskjellige emner eller temaer som er knyttet sammen i en assosiasjonsstruktur. Det vil si at dokumentene er lagret med tanke på at man skal kunne finne frem andre dokumenter som ligner eller har samme tema, i et søk. Stortinget, regjeringen og skatteetaten bruker slike emnekart for alle sine dokumenter. Inne på deres nettsider kan du søke på et stikkord, og mange forskjellige dokumenter kommer i svaret. Du slipper å være helt konkret på hva du vil ha, og det er bra, for det hender jo at vi ikke vet nøy- aktig hva vi vil ha. Det kan med andre ord være lurere å søke inne på offentlige nettsider enn i en søkemotor om det er informasjon fra slike organer en ønsker.

Bruk av boolske operander i søk

Bruk av boolske operander i søk

Boolske operander (tegn) brukes for å spisse søket i søkemotorer. Jeg bruker her Google som eksempel, men disse virker omtrent på samme måte i andre søkemotorer.

  • Tegnet + ligger automatisk i søkemotoren dersom du bare skriver to ord i søkefeltet. For eksempel oppfattes fjelltopp Notodden som fjelltopp + Notod- den. Søkemotoren henter ikke bare sider med begge ordene i, den vil også finne de nettsidene som bare har ordet fjelltopp, og de sidene med bare ordet Notodden. De nettstedene som er mest besøkt, vises først i funnene.
  • Frasesøk gjøres med bruk av anførselstegn. Du søker da etter nettsteder der to eller flere ord forekommer i en bestemt sammenheng. «Så har me juksa litt»78 gir et mer avgrenset søk enn så + har + me + juksa + litt. Anførsels- tegn leter opp sider som har den eksakte setningen i seg. I noen fag er det fraser som går igjen, som sitatet «Learning by doing» av pedagogen John Dewey.79 Ofte kan det være lurt å søke på slike kjente fraser for å finne ressurser i faget.
  • Et minustegn (–) betyr at du vil utelate noe fra søket. Det kan være at du vil finne frem til en hundesykdom, men ikke vil ha svar for en spesifikk rase: «HD på hund – schæfer». Da utelates svar med hunderasen schæfer.
  • Å søke på navn kan være en utfordring. Mange personer har samme etter- navn, derfor bør du alltid undersøke hvilke kombinasjoner som finnes av navnet du søker. Det kan være smart å bruke frasesøk, men vær klar over at et søk på «Alexander Bell» utelater sider som refererer til Alexan- der G. Bell. Og det kan være uheldig, ettersom den kjente oppfinneren heter Alexander Graham Bell. I tillegg kan navn ha forskjellige stavemåter. I pedagogikk brukes mye en russer med navn Vygotsky. Hans navn kan også staves Vygotskij.
  • Google og andre søkemotorer bryr seg sjelden om store og små bokstaver. Søk på London eller london gir samme svar. Søkemotorer overser tegn som !? og små hyppig brukte ord.
  • I dag kan det være svært interessant å finne hashtags (#), på norsk kalles disse emneknagg. Disse brukes til å kommentere og merke innhold på nettet. Det brukes både som et digitalt stikkord og som en kommentar. Ved å bruke for eksempel #hortenlove (emneknagg for profilering av byen Horten) vil du finne alle sider med denne emneknaggen.
  • Google har en del spennende forhåndsdefinerte funksjoner (operatører) som du kan bruke alene eller sammen med andre søkeord. Det finnes mange, gjør selv noen søk på «search operators» for å finne flere.
    define:konsept. Google leter opp definisjonen av ordet «konsept».
    filetype:PDF. Dette gir filtypen du søker.
    related: [adressen til et nettsted]. For å finne et tilsvarende nettsted.
    – Skriv direkte inn volum og måleenhet for å konvertere tall og måleen-
    het – eksempelvis miles (engelske mil) til kilometer, eller ounces til liter.
Å lære studieteknikk er å lære å lære på best mulig måte

Å lære studieteknikk er å lære å lære på best mulig måte

Å sette digital foran studieteknikk er jo egentlig litt tullete. Er det mulig å studere i dag uten det digitale? Nei, selvsagt er det ikke det. Alt er jo digitalt. Årsaken til at jeg har valg å fokusere på digitalt er at det digitale gjør noe med prosessene våre. Og det vil jeg synliggjøre. Vi kan og ofte må gjøre ting på en annen måte, og vi har fått nye verktøy og ressurser vi ikke hadde før, slik at læringsprosessen blir enten annerledes, lettere eller kan gi bedre dybdeforståelse[1]. Vi lever i en brytningstid mellom det manuelle og digitale. Veldig mange har med seg arbeidsmetoder fra tiden hvor vi bare hadde papir. I tillegg er studieteknikk, altså hvordan lære på best mulig måte, utrolig nok et forsømt kapittel i norsk skole. Mange forbinder studieteknikk med å høre på en foreleser, lese, markere viktige ord og tekst, skive ned en forkortet utgave i kladdeboka og pugging. Å skrive av boka, eller notere fra en forelesning uten å gå igjennom og renskrive notatene i ettertid er stor grad bortkastet arbeid.

Her på dette nedstedet vil du finne tips, ideer, metoder og informasjon om hvordan bruke IKT i studiene dine; digital studieteknikk. Dette nettstedet er en utvidelse av boken Digital studieteknikk utigtt august 2017. Du kan kjøpe boken Digital studieteknikk – hvordan lære i informasjonssamfunnet, Cappelen Damm Akdademiske. Sjekk ut menyen eller ordskyentil høyre. Du finner masse gode verktøy og metodetips her inne. Du finner mer om bokens tre deler i disse tekstene. Men først litt om hvorfor boken er skrevet.

Digital studieteknikk
Modellen og boken er laget at Marianne Hagelia. Du finner utdypende forklaring på hvert perspektiv her .

Mange studenter og lærere vet ikke hvordan de selv lærer best, blant annet fordi de har med seg arbeidsmetoder fra forrige århundre. De tror den måten de jobber på, er best, men de har ikke satt seg inn i de nye programvarene, og har heller aldri lært nye digitale metoder. Utfordringen er ekstra bekymringsfull når vi vet at Internett har blitt vår primære informasjonskilde, og med tanke på at halveringstiden på kunnskap krymper.

Informasjonskompetanse og livslang læring er kritisk viktig både for at hver og en av oss skal kunne holde oss oppdatert gjennom hele livet, og for demokratiet og samfunnsutviklingen.

Digital studieteknikk er ikke så ulikt det du kan fra før. Vi har alle surfet på nett, søkt etter noe spesielt, tatt vare på bokmerker (lenker) og lagret dokumenter på maskinen. Men de fleste av oss gjør dette ustrukturert. Mange har ikke orden i mappene på maskinen, og / eller har en elendig søketeknikk på egen maskin. Ordet studieteknikk er satt sammen av et verb og et substantiv og begge handler om aktivitet. Å studere er å finne ut, søke, lese, sorter, sammenstille, skrive, tegne, drøfte og reflektere. Teknikk kan være arbeidsmetode, fremgangsmåte, prosedyre, retningslinje eller steg. Målet er å lære. Du kan få orden på studieteknikken ved å ta i bruk noen enkle verktøy og du vil kunne frigjøre tid og jobbe mer effektivt og lære bedre. Digital studieteknikk handler om å mestre den gjeldende teknologi for å lære, og å hele tiden holde seg oppdatert.

 

 

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.


[1] En animasjon som viser en prosess er langt mer verdifull for forståelsen enn en tekstlig forklaring. [2] (Ottestad, Throndsen, Hatlevik, & Rohatgi, 2014) Digitale ferdigheter for alle? Norske resultater fra ICILS [3] (Noonan, 2013) Mind maps: Enhancing midwifery education [4] Ny rammeplan for femårig lærerutdanning, (Kunnskapsdepartementet, 2016) Full kildeliste til boken finner du her: kildeliste DST2017

Hvordan bygge en god presentasjon?

Hvordan bygge en god presentasjon?

 

Dette er et utdrag av boken Digital studieteknikk - hvordan lære i informasjonssamfunnet. Utdraget er hentet fra del 3 Å presentere.

 

Det mest utbredte presentasjonsverktøyet i Norge i dag er nok PowerPoint. Programvaren har rukket å bli 30 år, og den er både hatet og elsket. Vi vet at en presentasjon med PowerPoint hjelper deg til å holde deg til tema. Lys- bildepresentasjonen er din rettesnor og inneholder noe visuelt for å hjelpe publikums forståelse. Prikkpunkter hjelper deg med å huske poengene du skal dekke. Men lysbildene bør ikke dekke alt i din presentasjon. En lite planlagt presentasjon kan faktisk undergrave talerens gode intensjoner, og svært ofte skjer dette når foredragsholderen bruker lysbildene som manus. Overfylte lysbilder med store mengder tekst blir en barriere for god kommu- nikasjon. Du er der for å snakke om noe du kan, og lysbildene bør ikke være ditt manus. Dette er en svært viktig distinksjon som mange ikke har forstått: Du må gjerne ha et manus, men det er altså ikke presentasjonen din. Vi har dessverre blitt vant til en «PowerPoint-kultur» der taleren mer eller mindre er frakoblet fra publikum fordi denne har mer enn nok med å lese sine egne lysbilder. Men det er ikke programvarens skyld at brukeren gjør feil – det er jo bare et verktøy. Selve lysbildepresentasjonen er en god krykke for mange, både foredragsholdere og publikum. Programvaren kan være et fantastisk hjelpemiddel om den brukes riktig.

«If you can drop o  a printout of your deck and it works just as well without you, you have not created a presentation. You have created a handout. If your audience can get your content without you there, ask yourself why am I here?» Nic Lindh, Death by PowerPoint 200

ppt

Planlegge innholdet

Når du skal planlegge innholdet anbefaler jeg at du gjør det analogt på papir eller tavle først. Mange mennesker tenker bedre med en penn i hånden. For dem virker den analoge tilnærmingen stimulerende på kreativiteten. Ikke er det støy med disse verktøyene, heller – ingen pling av meldinger som kommer inn. Personlig bruker jeg en stor whiteboard-tavle på kontoret mitt. Der bruker jeg både Post-it-lapper og tusjer i mange farger. Man kan miste oversikten om man begynner rett i programvaren. I planleggingen kan du tegne et storyboard, et tankekart, en tidslinje eller skrive en disposisjon. Vi er alle forskjellige, men det er viktig å planlegge. Da får du lettere en rød tråd, og du unngår en rotete fremstilling. Vi har ovenfor sett på Mayers prinsipper for multimedia (du finner dem her). Det følgende er erfaringsbaserte punkter, som du kan ta med deg som tips.

• Fortell en historie

Det overordnede budskapet kommer tydeligere frem hvis det blir fortalt som en historie. Dette kan være utfordrende til å begynne med, men når du tar beslutningen om å  finne historien i innholdet, kan du bli overrasket over hvor lett det er både for deg og for tilhørerne. Planlegg overskriftene dine; de er ryggraden i fortellingen din.

• Fortellingen din kan inneholde mange historier

De beste foreleserne kan fengsle studentene med gripende personlige beretninger om en bestemt hendelse eller med morsomme historier. Dette gir tilhørerne noe å «henge kunnskapen på». Vitenskap kan synes å være tørre fakta, men bak hvert faktum eller vitenskapelige funn og teorier lurer det en fortelling. Jeg har tidligere i boka snakket om min mors utvidede hukommelse i form av hennes kokebok. Jeg har også forklart hvordan min sønn lærte seg ord ved å leke med språket, som å sage brød. Disse historiene er billedliggjøring av «traurig» teoretisk teori. Det er ikke sikkert du klarer dette hver gang, men med øvelse blir du  inkere. Ta en prat med venner og studiekamerater, kanskje de har noen gode ideer.

• Skriv et manus

Siden poenget med en lysbildepresentasjon er at den skal illustrere det du skal si, må du la manus dirigere presentasjonen, og ikke motsatt. Du skal vite hva du skal si, og så skal du tenke over hvordan du kan illustrere dette best. Husk at manus må følge en god oppbygging for fortelling med en begynnelse, midt og slutt. Pass på at publikum setter pris på hvert lysbilde og ønsker å vite hva som kommer på neste.

• Begrens tekst på lysbildene

Ikke ha skjermbilder fulle av kulepunkter. Å overøse publikum med informasjon fungerer mot sin hensikt. De får mindre med seg. Konsentrer deg om noen få, men viktige poenger. Detaljer kan du gi ut på eget ark på slutten av presentasjonen. Lysbildene er ment å supplere fortellingen din. Hold deg til bare noen få ord per lysbilde.

• Innhold og design er viktig

Et godt innhold er en svært viktig betingelse for at presentasjonen skal bli god, men det alene er ikke nok. Mange irriterer seg over tekst og bilder som flyr inn og spinner ut. I tillegg er det lett å miste tillit til fagkunnskapen din om du ikke klarer å ha en konsekvent stil gjennom hele presentasjon. Det betyr at om effektene, bildene, fontene og fargene ikke bidrar til å forsterke budskapet ditt, så bidrar det til å forringe det. Enkelt er vanskelig for deg, men publikum verdsetter det. Enkelhet betyr mer omtanke og planlegging fra din side fordi du virkelig må vurdere hva som skal tas med, og hva som skal utelates.

• Bruk gode bilder

Bilder er et utrolig kraftig verktøy. Et bilde sier mer enn tusen ord, og det underbygger tekst og tale. Vi husker bedre bilder enn tekst. Senere vil de huske bildet, og så vil informasjonen som kom muntlig sammen med bildet, dukke lettere opp i minnet. I praksis betyr dette at du må bruke mye tid på det visuelle, mange forstår ikke hvor viktig dette er. Om du er avhengig av Internett, må du ta høyde for at teknikken kan svikte deg midt i presentasjonen. Jeg unngår å hente nettsider underveis i et foredrag. Jeg tar alltid skjermbilder av det jeg vil vise, og bruker aldri tid på å vente på nettet. Skal jeg vise en  film i en presentasjon, laster jeg også denne ned i forkant.

• Øv på historien din

Du må kunne sto et godt nok til ikke bare å formidle det som står på lysbildene, men også til å svare på spørsmål. Det blir veldig synlig om du ikke kan innholdet godt, og det oppleves pinlig både for deg og for publikum. Det er altså ikke bare å bygge en presentasjon, du må også øve på den, gang på gang på gang. For å få sagt det du hadde tenkt på den tilmålte tiden, må du øve på tid. Det kan være lurt å ha de første minuttene ordrett på papir, for det er da du er mest nervøs. Snakk forståelig. Å bruke avansert fagterminologi og spre om seg med anekdoter og detaljkunnskap gjør folk forvirret, eller enda verre: De føler seg dumme. Prøv heller ikke å være morsom, publikum er gode på å gjennomskue dårlige spøker.

• Unngå for lav energi og å lese fra et manus

Vet du at du har en tendens til å snakke lavt, må du øve på hvor høyt som er normalt å snakke i en forsamling. Sliter du med å vite hvor du skal plassere hendene dine, må du gå gjennom scenarioet i hodet og bestemme deg for hva du skal gjøre. Slike ting er en viktig del av hele presentasjonen, og det må øves på.

• Møt tidlig opp

Skal du gjøre en virkelig god presentasjon, bør du være ute i god tid. Det gjelder både med å lage presentasjonen og med å møte opp der du skal snakke. Da har du mulighet til å rette på noe om tekniske problemer skulle oppstå, og du får tid til å gjøre deg kjent med dem du skal presentere til.

Vi lever i en filterboble      

Vi lever i en filterboble      

<Utsnitt av boken Digital studieteknikk av Marianne Hagelia (2017)>

filterboble
‘Vår egen lille personlige filterboble’ eller ‘ekkokammer’ som mange også kaller det.

Du legger igjen spor etter deg hver gang du bruker internett. Google, for eksempel, «lærer seg hvem du er» gjennom å ta vare på informasjon om deg som: hva du pleier å søke på, hva du pleier å gjøre på nett og den henter personlig informasjon du legger fra deg om hvem du er på forskjellige steder. Det er det de kaller «big data». Du har gjort noen valg og da er det dataspor som blir lagret til en annen gang, eller selges til andre[1]. Det er avslørt en sjokkerende mengde personlig informasjon om oss, slik som våre interesser, familieforhold, legning, venner, bekjente, politisk orientering, medisinske tilstander, kortinformasjon og mer. Denne informasjonen er nåtidens «olje» for markedsførere, ondsinnede hackere og kriminelle. Alle sammen ville sette stor pris på å få fatt i dine private søkedata. Noen aktører vet mer om deg enn andre. I dag lever vi i en verden der digitalt medieinnhold mer eller mindre er personalisert, det vil si at informasjon tilpasses deg og meg basert på våre dataspor. Det er for eksempel bevist at ved det amerikanske presidentvalget i 2016 ble det gitt politisk reklame direkte til brukere på nett på bakgrunn av slike data[2]. Dette vil bli den nye hverdagen.

Ifølge Googles egen personvernerklæring lagrer de ikke bare hva du har søkt etter, men også hva slags enhet du bruker, serienummeret til enhetene, hvilken operatør du bruker, IP-adresse og GPS-posisjon. Bruker du Gmail, vil Google også analysere epostene dine. Fordi vi nå bruker mobiltelefoner og ikke bare datamaskiner pønsker eksempelvis Google fort ut om du reiser samme sted hver dag, og antar derfor at du jobber på dette stedet. Dette kommer i tillegg til den informasjonen du eventuelt aktivt har forsynt Google med ved å fylle ut din eventuelle profil. Om du ikke har fylt ut dette, gjør Google en kvalifisert gjetning basert på aktiviteten din[3]. Et annet eksempel er om du søker etter en plass på Google Maps, vil Google vise deg hvor lang tid det tar å reise dit fordi den vet hvor du er etter at du har godtatt at mobilen sier hvor du er til enhver tid. Vi er selv med på å filtrere innholdet for oss på nett – om enn indirekte og ofte ubevisst.

Hvordan kom vi hit? At noen som vi ikke vet hvem er vet mer om oss enn vi er klar over selv? Det er flere kompliserte årsaker som det ikke her er plass til. I starten var årsaken at søkemotorer strebet etter å gi så gode svar for deg personlig som mulig. I 2005 innførte Google såkalt personalisert søk. Det betyr at de begynte å lagre mye mer data om deg. Søkeresultater gir deg individuelle svar relatert til din personlige profil. I praksis betyr det at to identiske søk kan gi forskjellige søkeresultater på to forskjellige maskiner til to forskjellige mennesker. Dette betyr at du faktisk kan få andre svar enn de din venn får. Ideen er at sjansen for å treffe rett på svaret ditt er større når søkemotoren «kjenner deg»[4]. Vi kaller dette «filterboblen». Det er ikke bare Google som gjør dette, også de fleste andre søkemotorer og sosiale medier gjør dette. Vi får se det algoritmene, alts de matematiske beregningene, tror vi vil se på bakgrunn av våre tidligere valg og søk, og ikke nødvendigvis det vi trenger [5]. Filterboblen er en utfordring for demokratiet og ikke minst en utfordring for studenter som skal lære nye fag.

Internett er egentlig bare en teknisk infrastruktur som er styrt av matematisk-logiske regler. Disse reglene er ikke hentet fra et lovverk, men algoritmer i datakoder laget av programmerere. Algoritmer er en fremgangsmåte eller instruksjoner for å løse forskjellige oppgaver. Det er algoritmer som gjør at Google vet at du søkte på sommerkjole og pyramidene. Det er også algoritmer som sier at «andre som har kjøpt dette produktet – har også kjøpt disse produktene» når du er inne i en nettbutikk. Det er algoritmer som bestemmer om jeg får se feriebildene til min venninne på Facebook eller fisketuren til min fetter, ofte ut i fra hvem jeg har mest med å gjøre gjennom interaksjon som chat, kommentarer og likes. Det er også algoritmene som bestemmer hvor relevant noe er, dvs. hvilken informasjon som til enhver tid fortjener vår oppmerksomhet. Vi kan si at algoritmer er produktive, i den forstand at de er med på å konstruere en bestemt framstilling av verden. En framstilling som er nøye planlagt gjennom klart definerte beregninger. Dette er et økende demokratisk problem. Et demokratisk frihetsbegrep innebærer tilgang på relevant informasjon for å kunne ta rasjonelle valg og felles beslutningsprosesser. Flere og flere roper nå et varsku for både demokrati og våre muligheter for kunnskapstilegnelse. De påpeker at ved å kombinere alle disse filtrene, alle disse algoritmene, så får vi det vi kaller for en filterboble, vårt eget begrensede informasjonsunivers. Det er problematisk at vi ikke selv får bestemme hva vi vil ha av informasjon, og at vi ikke vet hva som blir filtrert bort. Algoritmene har blitt de nye portvaktene for informasjon laget av uidentifiserbare programmerere. De erstatter tradisjonelle portvakter som redaktører og journalister, som tross alt er identifiserbare personer. I en verden der informasjon tilpasses og justeres hver enkelt, finnes det noen garanti for at vi har et felles utgangspunkt for en demokratisk diskusjon[6]?

Jan-Arve tipset meg om denne siden på NDLA om filterbobler. Ta en titt på filmen!

 

[1] Datamining – eller å borre etter data er den nye ”oljen”. Alt fra helt ufarlig informasjon om deg til personlig informasjon er til salgs ute på markedet. Du bruker ”gratis” programvare og betaler med din informasjon. Dette sier du ja til du når du huker av for at du godtar avtalevilkår når du melder deg inn steder eller oppretter en e-postadresse.

[2] (Grassegger & Krogerus, 2017) NRK beta :  Dataene som snudde verden på hodet

[3] (Valle, 2015) Teknisk ukeblad: Slik finner du ut hva Google vet om deg

[4] Dette kan du lese mer om hvis du søker på ”big data”. I dag samles enorme mengder informasjon om alle mennesker i hele verden i store databaser. Denne fragmenterte informasjonen kjøpes og selges som varer. Google har egne databaser, fordi ”alle bruker Google” og de har vært tidlig ute med Gmail (du logger deg på).

[5] Tips: se hele filmen på YouTube Eli Pariser: Beware online «filter bubbles» https://www.youtube.com/watch?v=B8ofWFx525s

[6] Bucher, Tina (2009) ”SOSIALE MEDIER OG FRIHETENS ALGORITMISKE BETINGELSER” http://tainabucher.com/wp-content/uploads/2009/08/Bucher-algo-frihet.pdf

Hva er Sway?

Hva er Sway?

Sway er en ny måte å fortelle historier på. Det er ikke en blogg, det er heller ikke en PowerPoint eller en Publisher – det er noe helt nytt. Det er en Sway 🙂 Jeg har laget min første ved hjelp av iPhone og app på den. Jeg valgte å tenke undervisning – du kan velge å levere en multimodal tekst 🙂 som innlevering. Sway er det du vil at den skal være. Du kan sende en lenke til din Sway – her har jeg embedde den inn i en blogg. (Pst! du blar /sveiper nedover 😉 )

Skrive raskere? Snakk inn tekst i Google Docs

Skrive raskere? Snakk inn tekst i Google Docs

Alle som har en Google-konto har tilgang til Google Docs. Har du ingen Google-konto anbefaler jeg deg å lage deg en (se video om hvordan). Dette er gratis, og du får også tilgang til en rekke andre nyttige Google-verktøy, 15 GB gratis lagringsplass og egen YouTube-kanal, for å nevne noe.

Tale til tekst: Nå har Google Docs også kommet med en smart «tale til tekst»-funksjon!

Se kort demonstrasjon i videoen under, der et Google-dokument er åpnet i nettleseren Google Chrome:

  1. Du må bruke nettleseren til Google, altså Google Chrome.
  2. Du må lese høyt og tydelig, men forbausende mye blir rett.
  3. Det er noen ord funksjonen ennå ikke kan, så du må følge med på teksten som blir skrevet. Men ha tålmodighet, den retter også seg selv!
  4. Funksjonen er litt avhengig av din nettforbindelse. Har du tregt nett bruker den lenger tid på å skrive inn og synkronisere.

Husk at Google-verktøyene blir flinkere og flinkere for hver dag som går. De lærer mens du bruker dem. Lykke til!​

Sjekk også ut Magnus som viser hvordan Siri brukes på iPhone og iPad.

Hvordan avsløre falske nyheter?

Hvordan avsløre falske nyheter?

Facbook har teamet opp med Medietilsynet og Faktisk for å komme falske nyheter til livs. Veldig bra tiltak, et av mange som må til for å komme dette utøyet til livs (om det noen gang er mulig…). 

I dag kom denne opp på Facebook

 

falske nyheter

Den ledet til en nettside hos Facbook med lenke videre til Medietilsynet og FaktiskMedietilsynets lenke fører til en side hvor de gir opplæring «Grunnlaget for mediekompetanse er at digitale medier er tilgjengelige for alle, og at både barn, voksne og eldre har ferdigheter til å bruke dem.» En flott side som bør undersøkes og gjennomgås spesielt av lærere!

Facbook proklamerer at «False news is harmful to our community, it makes the world less informed, and it erodes trust.» Med dette tiltaket ønsker de «å stoppe spredningen av falske nyheter på Facebook. Les mer om ‘arbeidet vi gjør’. Selv om Facebook mener de gjør alt de kan for å begrense spredningen, har du her noen tips til hva du bør se opp for (kopiert fra Facbook-siden):

  1. Vær skeptisk til overskrifter. Falske nyheter har ofte fengende overskrifter med bare store bokstaver og utropstegn. Hvis overskriften har sjokkerende påstander som virker utrolige, er de sannsynligvis det.
  2. Se nøye på URL-adressen. URL-adresser som oppleves som de er forfalsket eller ikke ser ut som de pleier, kan være et tegn på falske nyheter. Mange nettsteder som produserer falske nyheter, imiterer autentiske nyhetskilder ved å gjøre små endringer i URL-adressen. Du kan gå til nettstedet og sammenligne URL-adressen med etablerte kilder.
  3. Undersøk kilden. Forsikre deg om at nyheten er skrevet av en kilde du stoler på, og som har rykte på seg for å være korrekt. Hvis nyheten kommer fra en ukjent organisasjon, kan du sjekke Om-delen på Facebook-siden deres for å finne ut mer.
  4. Vær oppmerksom på uvanlig formatering. Mange nettsteder som produserer falske nyheter, har stavefeil eller klønete layout. Hvis du ser disse faresignalene, bør du være skeptisk til det du leser.
  5. Vurder bildene. Falske nyheter bruker ofte manipulerte bilder eller videoer. Noen ganger kan bildet være ekte, men tatt ut av sin sammenheng. Du kan søke på bildet for å sjekke hvor det kommer fra.
  6. Sjekk datoene. Falske nyheter kan inneholde tidslinjer som ikke gir mening, eller datoer for hendelser kan ha blitt endret.
  7. Dobbeltsjekk bevisene. Sjekk forfatterens kilder for å bekrefte at de er riktige. Hvis nyheten mangler bevis eller bruker ikke-navngitte eksperter, kan det bety at det er en falsk nyhet.
  8. Se på andre rapporter. Hvis ingen andre nyhetskilder rapporterer noe om nyheten, kan det tyde på at den er falsk. Hvis nyheten rapporteres av flere kilder du stoler på, er det mer sannsynlig at den er sann.
  9. Er nyheten en spøk? Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom falske nyheter og humor eller satire. Sjekk om kilden er kjent for å lage parodier, og om detaljene og stilen til nyheten tyder på at den bare er ment som en spøk.
  10. Noen nyheter er falske med hensikt. Vær kritisk til nyhetene du leser, og del bare nyheter som du vet er troverdige.

Det er også en fantastisk bloggpost her som du bør kikke på:

4 FAKE SITES TO TEACH STUDENTS WEBSITE EVALUATION

Som blant annet henviser til denne siden som …. er fake! 😀

Hva slags DELER vil du være?

Hva slags DELER vil du være?

Det har eksistert en delingskultur siden de første datanettverkene oppsto på 1960-tallet; selve ideen med Internett var nettopp å dele informasjon mellom forskere. Nå når Internett er blitt tilgjengelig for alle, har denne delekulturen blitt videreført[1]. Vi deler informasjon og gode ideer uten å tenke på å ta betalt for det. Denne dugnadskulturen har som vi har sett tidligere i boka bygget opp nettsteder som Wikipedia og «open source»-programvare, det vil si programmer som hvem som helst kan benytte seg av og redigere innholdet i.

Dugnadstankegangen kan forveksles med å kopiere og dele rettighetsbelagt programvare, film og musikk. Det er viktig å forstå forskjellen på å dele noe som er ment for deling, og å kopiere noe som er rettighetsbelagt (copyright). Kopiering av åndsverk er i seg selv ikke noe nytt. De fleste som hadde kassettspiller i 1980-årene, tok opp radioprogrammer og kopierte kassetter for så å dele med venner. Omfanget ble likevel ikke stort fordi det var så teknisk og tidsmessig krevende. Med digitaliseringen er det derimot blitt svært enkelt å kopiere og mangfoldiggjøre alle typer digitalt innhold. Det er en stor utfordring at det ikke bare er praktisk mulig, men faktisk ganske lett å kopiere tekster, programvare, filmer og musikk.

I dag deler vi mer eller mindre alt med alle. Både på godt og vondt. En artikkel som blir delt av mange er ofte et kvalitetsstempel. Når vi skaper tekster og deler disse med andre tar vi i bruk delingskulturen. I denne kultur er det naturlige å arbeide åpent og dele både med kollegaer og andre som er berørt eller interessert. Da skaper vi også grunnlag for en ny form for verdiskaping i samfunnet[2]. Samtidig har vi en bevisstløs deling av artikler på sosiale medier, og vi har fått en deling av falsk og dårlig informasjon. Forskjell på disse to delingsalternativene er brukeren, altså deleren. Hvilken type deler du er sier noe om hvem du er. Den informasjonen du deler gir din digitale identitet innhold. Alt du gjør er søkbart på nett og det danner et bilde av deg som person. Ved hjelp av Internett kan vi kommunisere og delta i debatt i det offentlige rom på en måte vi aldri tidligere har kunnet. Vil du ha et godt digitalt rykte bør du bruke studietiden til å bygge opp din faglige digitale identitet. Å presentere informasjon på lovlig, etisk og riktig måte er å gi samfunnet rett, riktig og god informasjon, som igjen vil styrke din digitale identitet.

Tidligere måtte man gå på skole for å lære media, du spesialiserte deg i et fag. Nå kan alle være medieprodusent. Film, lyd og bilde er kraftige medietekster og dele slikt av seg selv eller andre kan ha store konsekvenser senere i livet. Utfordringene står i kø ved så mange muligheter. For eksempel vil det å opptre i det offentlige rom alltid stille krav til vår dannelse, og ikke minst kunnskap om juss og etikette. I det hurtige skiftet fra analogt til digitalt fikk vi ikke med oss kunnskap om hva som er lov, etisk og rett å gjøre. Det er mye vi må kunne i dag om lovverk som før ble forvaltet av profesjoner.

Forfatter, filosof, redaktør og politiker Knut Olav Åmås har skrevet en flott kronikk som du bør lese: Det nye emojikratiet

[1] (NDLA, 2011; NRK, 2011)

[2] (Krokan, 2012, s. 26)