Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Måned: april 2018

Noen søketips i starten av et nytt studie

Noen søketips i starten av et nytt studie

Det har aldri vært viktigere å kunne søke effektivt etter informasjon og ha hensiktsmessige søkestrategier enn nå. Før du drar ut på et ørkesløst søk, bør du tenke over følgende:

  • Hva slags informasjon er det jeg trenger? Og hvor finner jeg den typen relevant informasjon?
  • Hva slags ressurser vil jeg bruke? Fagartikler? Nyheter?
  • Er det noen store fagressurser laget av fagmiljøer som det er naturlig å sjekke først? Kjenner jeg noen fagpersoner i faget? Hvilke personer kjen- ner jeg, eller har jeg tilgang til, som kan vite noe om dette? Bør jeg spørre

    bibliotekaren om dette?

  • Hvilke stikkord vil jeg bruke i søket? Finnes det synonymer eller spesifikke fagord som er bedre, som spisser søket mitt?

    Er du ute etter en fagartikkel eller informasjon som vil opptre i en fagartik- kel, vil du mest sannsynlig finne denne via artikkeldatabasen til biblioteket. Disse artiklene har du svært begrenset tilgang til via Google. Er det en gam- mel nyhetsartikkel du trenger tilgang til, vil du mest sannsynlig finne denne i en database til en avis og ikke på Google. Aviser har som regel biblioteket abonnement på. Som du nå forstår, er det ikke opplagt at du vil finne det du leter etter, via en søkemotor. Men la oss se litt på hvordan du bør søke om du faktisk trenger å søke på Internett (www).

    Er du ikke helt sikker på hva du trenger, er det lurt å begynne bredt og spisse søket etter hvert. Når du starter et søk, vil det komme opp mange svar du ikke har bruk for. Tidlig i studiet er du kanskje ikke klar over dette, og du bruker masse tid og energi på å lete og lese unødvendig mye. Du må bli mer gjerrig på din tid og søke effektivt. Du bør se på hva som går igjen i søkesva- rene du får. Hva er likt? Hvilke navn og faguttrykk går igjen? De som ikke kjenner faget godt nok, bruker ofte feil ord eller faguttrykk i søkene. Finn en synonymordbok, og bruk denne (tekstbehandleren på datamaskinen din har som regel en). Du kan også bruke en ordbok og Google Translate for å finne synonymer på mange språk. Det er nødvendigvis ikke feil det du prøver å søke med, men i faget har de kanskje tradisjon for andre ord og uttrykk, og da får du ikke de rette treffene. Synonymer er fagrelatert, og du bør undersøke hvilke ord som brukes i den aktuelle faglitteraturen:

    • Finn ut hva som er det korrekte faguttrykket, og hvilke andre ord som ofte går igjen sammen med faguttrykket. Lær deg viktige faguttrykk i faget. Husk at jeg tidligere tipset deg om å lage en egen fagordliste.
    • Finn ut hvilke fagpersoner som mange henviser til, og søk etter disse (ofte professorer eller gamle døde personligheter). Ved også å bruke disse nav- nene i søk vil du finne mange kilder i ditt fagfelt. Lær deg fagpersoners navn og faguttrykk som disse er opptatt av.
    • Et godt tips er å søke på din lærers navn. Ofte underviser amanuenser og professorer i det de er opptatt av, og de har som regel skrevet noe som kan være av interesse.
    • Skal du skrive en bachelor- eller mastergradsoppgave, så legg også til dette som søkeord. Det er lurt å lese mange slike oppgaver når du selv skal i gang. Å lese andres oppgaver gir deg en lettere inngang til stoffet. Men vær kildekritisk! Andre kan ha feil.

      Utfordringen med enkelte nettsteder er at en kan lese og finne noe av det innholdet en er ute etter, men at det er vanskelig å søke etter mer informasjon om emnet på dette nettstedet. Regjeringen.no har mange dokumenter i en database, men disse dukker ikke nødvendigvis opp via vanlig søk på Google. For å bedre tilgjengeligheten til informasjonen er emnekart begynt å bli vanlig praksis. Emnekart er en ISO-standard for å søke i dokumenter og informa- sjon. Emnekart består ofte av et sett med forskjellige emner eller temaer som er knyttet sammen i en assosiasjonsstruktur. Det vil si at dokumentene er lagret med tanke på at man skal kunne finne frem andre dokumenter som ligner eller har samme tema, i et søk. Stortinget, regjeringen og skatteetaten bruker slike emnekart for alle sine dokumenter. Inne på deres nettsider kan du søke på et stikkord, og mange forskjellige dokumenter kommer i svaret. Du slipper å være helt konkret på hva du vil ha, og det er bra, for det hender jo at vi ikke vet nøy- aktig hva vi vil ha. Det kan med andre ord være lurere å søke inne på offentlige nettsider enn i en søkemotor om det er informasjon fra slike organer en ønsker.

Bruk av boolske operander i søk

Bruk av boolske operander i søk

Boolske operander (tegn) brukes for å spisse søket i søkemotorer. Jeg bruker her Google som eksempel, men disse virker omtrent på samme måte i andre søkemotorer.

  • Tegnet + ligger automatisk i søkemotoren dersom du bare skriver to ord i søkefeltet. For eksempel oppfattes fjelltopp Notodden som fjelltopp + Notod- den. Søkemotoren henter ikke bare sider med begge ordene i, den vil også finne de nettsidene som bare har ordet fjelltopp, og de sidene med bare ordet Notodden. De nettstedene som er mest besøkt, vises først i funnene.
  • Frasesøk gjøres med bruk av anførselstegn. Du søker da etter nettsteder der to eller flere ord forekommer i en bestemt sammenheng. «Så har me juksa litt»78 gir et mer avgrenset søk enn så + har + me + juksa + litt. Anførsels- tegn leter opp sider som har den eksakte setningen i seg. I noen fag er det fraser som går igjen, som sitatet «Learning by doing» av pedagogen John Dewey.79 Ofte kan det være lurt å søke på slike kjente fraser for å finne ressurser i faget.
  • Et minustegn (–) betyr at du vil utelate noe fra søket. Det kan være at du vil finne frem til en hundesykdom, men ikke vil ha svar for en spesifikk rase: «HD på hund – schæfer». Da utelates svar med hunderasen schæfer.
  • Å søke på navn kan være en utfordring. Mange personer har samme etter- navn, derfor bør du alltid undersøke hvilke kombinasjoner som finnes av navnet du søker. Det kan være smart å bruke frasesøk, men vær klar over at et søk på «Alexander Bell» utelater sider som refererer til Alexan- der G. Bell. Og det kan være uheldig, ettersom den kjente oppfinneren heter Alexander Graham Bell. I tillegg kan navn ha forskjellige stavemåter. I pedagogikk brukes mye en russer med navn Vygotsky. Hans navn kan også staves Vygotskij.
  • Google og andre søkemotorer bryr seg sjelden om store og små bokstaver. Søk på London eller london gir samme svar. Søkemotorer overser tegn som !? og små hyppig brukte ord.
  • I dag kan det være svært interessant å finne hashtags (#), på norsk kalles disse emneknagg. Disse brukes til å kommentere og merke innhold på nettet. Det brukes både som et digitalt stikkord og som en kommentar. Ved å bruke for eksempel #hortenlove (emneknagg for profilering av byen Horten) vil du finne alle sider med denne emneknaggen.
  • Google har en del spennende forhåndsdefinerte funksjoner (operatører) som du kan bruke alene eller sammen med andre søkeord. Det finnes mange, gjør selv noen søk på «search operators» for å finne flere.
    define:konsept. Google leter opp definisjonen av ordet «konsept».
    filetype:PDF. Dette gir filtypen du søker.
    related: [adressen til et nettsted]. For å finne et tilsvarende nettsted.
    – Skriv direkte inn volum og måleenhet for å konvertere tall og måleen-
    het – eksempelvis miles (engelske mil) til kilometer, eller ounces til liter.

Nettstedstatistikk

  • 3 009 treff

Få epost ved nye innlegg

Oppgi epostadressen din og motta varsler om nye innlegg.

Bli med blant 63 andre abonnenter

Follow

Get the latest posts delivered to your mailbox: