Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Måned: august 2017

Sa virkelig Einstein det?

Sa virkelig Einstein det?

Ikke helt. Sitatet lyder faktisk slik:

“It is not so very important for a person to learn facts. For that he does not really need a college. He can learn them from books.  The value of an education in a liberal arts college is not the learning of many facts, but the training of the mind to think something that cannot be learned from textbooks.”

Vi har lett for å sluke alt som ser for forlokkende ut og særlig et kult sitat. Jeg er særdeles enig i både originalsitatet og den forkortede utgaven. Men rett skal være rett og jeg har dessverre sett akademiske tekster med slike feil. Sjekk alltid sitater før du bruker dem.

Her er min kilde i dag:

http://quoteinvestigator.com/2016/05/28/not-facts/

Kilde

In response to not knowing the speed of sound as included in the Edison Test: New York Times (18 May 1921); Einstein: His Life and Times (1947) Philipp Frank, p. 185; Einstein, A Life (1996) by Denis Brian, p. 129; «Einstein Due Today» (February 2005) edited by József Illy, Manuscript 25-32 of the Einstein Paper Project; all previous sources as per Einstein His Life and Universe (2007) by Walter Isaacson, p. 299

Informasjonskompetanse – trenger vi det da?

Informasjonskompetanse – trenger vi det da?

Til og med professorer kan være på «bærtur». En trist sak fra Latvia, men beviser at vi må sjekke kilder nøye. En professortittel er altså ikke nok når du skal finne ut om informasjonen er sann. For hva er kilden professor i? Hvor kommer professortittelen fra? Hva sier andre om professoren? Små kjappe søk på Google vil gi deg mye svar på dette. 

Hva syns du om følgende passiar fra artikkelen? Det er journalisten som spør og professoren som svarer:

Hva vet Google om deg?

Hva vet Google om deg?

Google
Image Courtesy- Simon Steinberger, Released into the public domain | Pixabay

Ifølge Googles egen personvernerklæring lagrer de ikke bare hva du har søkt etter, men også hva slags enhet du bruker, serienummeret til enheten€, hvilken operatør du bruker, IP-adresse og GPS-posisjon. Bruker du Gmail, vil Google også analysere e-postene dine. Fordi vi nå ikke bruker e-post bare på datamaskiner, men også på mobiltelefonen, kan Google raskt finne ut om du reiser samme sted hver dag, og slik antar hvor du jobber. Dette kommer i tillegg til den informasjonen du eventuelt aktivt har forsynt Google med ved å fylle ut din eventuelle profil. Om du ikke har fylt ut denne, gjør Google en kvalifisert gjetning basert på aktiviteten din.[1] Et annet eksempel: Om du søker etter et sted på Google Maps, vil Google vise deg hvor lang tid det tar å reise dit, fordi den vet hvor du er, dersom du har godtatt at mobilen oppgir hvor du er til enhver tid. Vi er selv med på å filtrere innholdet for oss på nett – om enn indirekte og ofte ubevisst.

  1. Logg inn på din Google-konto
  2. Gå til https://www.google.com/history
  3. F.eks. Klikk på «Slett aktivitet etter»
  4. Prøv deg frem og se hva du vil beholde og hva du vil slette.
  5. Husk at det som er lagret her vil være med på å avgjøre hva du får opp av svar i dine fremtidige søk.

Les mer hos Telenor: Dette vet Google om deg.

[1] (Valle, 2015)

TONE hjelper deg!

TONE hjelper deg!

TONE er en liste med spørsmål som vil hjelpe deg til å kunne kontrollere informasjonsfunn på Internett. Du skal ikke gå rundt og huske alle spørsmålene, de faller seg som regel ganske naturlig. Listen er heller ikke ment å være utømmelig, men veiledende. Hva er kildekritikk? Les mer her.

Informasjonskompetanse
Informasjonskompetanse må du ha uansett medie.

 

Troverdighet (ekthet):

  • Er den ekte? Er kilden det den gir seg ut for å være?
  • Er den fullstendig, eller har den mangler?
  • Er det en primærkilde (original form), eller er den gjengitt?
  • Hvem er forfatteren? Finnes det informasjon om hvordan forfatteren kan kontaktes? Hva er forfatterens kvalifikasjoner, som f.eks. utdanning, stilling og posisjon? Er forfatteren anerkjent og betraktet som kunnskapsrik på fagfeltet?

 

Objektivitet: 

  • Er kilden nøytral?Er det forfatterens hensikt å overtale, overbevise eller selge noe?
  • Finnes det interessekonflikter? Har enkeltpersoner eller (kommersielle) organisasjoner med tilknytning til kilden interesse av at informasjonen presenteres på en spesiell måte?
  • Hvem eier nettstedet der kilden er lagt ut?
  • Hvilke kilder bygger teksten på?
  • Er tekstens hovedhensikt å informere? Er informasjonen balansert eller ensidig? Har den tatt med motargumenter?

 

Nøyaktighet:

  • Finner du slurv? Finnes det grammatikalske eller ortografiske feil?
  • Når ble kilden publisert og sist revidert?
  • Består informasjonen av fakta eller av meningsytringer? Er informasjonen omfattende, detaljert og eksakt?
  • Har publikasjonen en kildeliste?
  • Er argumentasjonen saklig og konsistent? Kan informasjonen bekreftes av minst to andre kilder? Har uavhengige eksperter kvalitetsvurdert informasjonen før den ble publisert?

 

Egnethet:

  • Finner du de svarene du trenger til din oppgave?
  • Er dette informasjon du faktisk trenger til din problemstilling?
  • Hvilket emneområde dekker kilden?
  • Er emneområdet relevant for ditt informasjonsbehov?
  • Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet?
  • Er dette en kilde skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet?
Hva er kildekritikk?

Hva er kildekritikk?

keyboard-943739_640

Litt forenklet kan vi si at kildekritikk er å kontrollere fakta. Før du bruker informasjon du har funnet, må du vurdere kilden som informasjonen kommer fra, og bedømme hvor troverdig den er.  Kildekritikk ble utviklet av historikere allerede på 1800-tallet og er i dag i bruk på de fleste fagområder.[1] Det er mye som i utgangspunktet kan være kilder: dokumenter, bøker, bilder, media, gjenstander og utsagn, for å nevne noe.

Det er vanlig å skille mellom primærkilder og sekundærkilder. En sekundærkilde er en gjengivelse eller tolkning av en primærkilde, for eksempel et sitat av et sitat. Det kan innebære at stoffet har blitt fordreid, forvansket eller rett og slett feiltolket.[2] Vi har jo alle hørt om fjæra som ble til ti høns. I de fleste fag bør man derfor bruke primærkilder når det er mulig. Du kan bruke sekundærkilder når norske forskere henviser til utenlandske og kanskje vanskelig tilgjengelige kilder. Det er også i orden å bruke sekundærkilder dersom du vet at disse er pålitelige. Når det gjelder kilder på Internett, kan det være problematisk å avgjøre om noe er en primærkilde eller en sekundærkilde. Det er i det hele tatt problematisk å bruke informasjon dersom du ikke vet hvordan den er fremskaffet, hvorfor den er fremstilt, eller i hvilken grad den er til å stole på. Det minste du må vite om informasjon før du bruker den, er:

  • Hva slags informasjon er dette?
  • Hvem har skrevet/laget den?
  • Hvilket innhold har informasjonen?
  • Når ble informasjonen laget?
  • Hvor ble informasjonen publisert?
  • For hvem ble informasjonen publisert?
  • Hvorfor ble informasjonen laget?

 

Mange syns det er rart å måtte stille slike konstruerte spørsmål. Men når du skal lese og vurdere en tekst, er det nettopp disse spørsmålene du skal ha i bakhodet. På Internett finnes utallige tekster i ulike sjangere side om side – både tradisjonelle medietekster, personlige fortellinger og nye artikler som er skrevet av roboter. Da er det nødvendig å være årvåken. Når du har funnet en tekst du ønsker å bruke, bør du vurdere den. Her er ytterligere eksempler på spørsmål du kan stille:

  • Hva slags tekst er dette?
    • Er det en avisartikkel?
    • Er det en forskningsrapport?
    • Eller er det en bloggtekst?
  • Hva er tekstens kilde, det vil si: Hva/hvem har laget den?
    • En avisartikkel har en kjent forfatter og har en redaktør som står ansvarlig.
    • En forskningsrapport har en kjent forfatter, men hvem er denne forskeren? Er andre forskere enig i resultatene? Hvor gammel er rapporten?
    • En blogg har stort sett én forfatter. En bloggs særpreg er at den i varierende grad er subjektiv og er skrevet for å fremme synspunkter. Du kan finne formelle og svært gode fagblogger, men de er fortsatt noens meninger. Har forfatteren underbygget påstandene med henvisning til forskning?
  • I hvilken kontekst foreligger/opptrer kilden i? Kan det ha noe å si for troverdigheten til din egen tekst om du bruker denne informasjonen?
    • En avis har alltid en kontekst, f.eks. et omdømme og en eier, og er sjelden helt objektiv.
    • En forskningsrapport har alltid en kontekst: Den kan være sponset, forskerne har et perspektiv, de har en betraktning om hva som eksisterer, og de har ofte et mål med forskningen.
    • En blogger har alltid en kontekst: Hvilket omdømme har bloggen? Hva slags type blogg er dette? Er bloggeren sponset eller personlig opptatt av temaet?

[1] (Bertnes & Tuseth, 2012, s. 71)

[2] (Bertnes & Tuseth, 2012, s. 72)