Hva er kildekritikk?

By Marianne | 3. august 2017

keyboard-943739_640

Litt forenklet kan vi si at kildekritikk er å kontrollere fakta. Før du bruker informasjon du har funnet, må du vurdere kilden som informasjonen kommer fra, og bedømme hvor troverdig den er. Kildekritikk ble utviklet av historikere allerede på 1800-tallet og er i dag i bruk på de fleste fagområder.[1] Det er mye som i utgangspunktet kan være kilder: dokumenter, bøker, bilder, media, gjenstander og utsagn, for å nevne noe.

Det er vanlig å skille mellom primærkilder og sekundærkilder. En sekundærkilde er en gjengivelse eller tolkning av en primærkilde, for eksempel et sitat av et sitat. Det kan innebære at stoffet har blitt fordreid, forvansket eller rett og slett feiltolket.[2] Vi har jo alle hørt om fjæra som ble til ti høns. I de fleste fag bør man derfor bruke primærkilder når det er mulig. Du kan bruke sekundærkilder når norske forskere henviser til utenlandske og kanskje vanskelig tilgjengelige kilder. Det er også i orden å bruke sekundærkilder dersom du vet at disse er pålitelige. Når det gjelder kilder på Internett, kan det være problematisk å avgjøre om noe er en primærkilde eller en sekundærkilde. Det er i det hele tatt problematisk å bruke informasjon dersom du ikke vet hvordan den er fremskaffet, hvorfor den er fremstilt, eller i hvilken grad den er til å stole på. Det minste du må vite om informasjon før du bruker den, er:

Hva slags informasjon er dette?
Hvem har skrevet/laget den?
Hvilket innhold har informasjonen?
Når ble informasjonen laget?
Hvor ble informasjonen publisert?
For hvem ble informasjonen publisert?
Hvorfor ble informasjonen laget?

Mange syns det er rart å måtte stille slike konstruerte spørsmål. Men når du skal lese og vurdere en tekst, er det nettopp disse spørsmålene du skal ha i bakhodet. På Internett finnes utallige tekster i ulike sjangere side om side – både tradisjonelle medietekster, personlige fortellinger og nye artikler som er skrevet av roboter. Da er det nødvendig å være årvåken. Når du har funnet en tekst du ønsker å bruke, bør du vurdere den. Her er ytterligere eksempler på spørsmål du kan stille:

Hva slags tekst er dette?
- Er det en avisartikkel?
- Er det en forskningsrapport?
- Eller er det en bloggtekst?
Hva er tekstens kilde, det vil si: Hva/hvem har laget den?
- En avisartikkel har en kjent forfatter og har en redaktør som står ansvarlig.
- En forskningsrapport har en kjent forfatter, men hvem er denne forskeren? Er andre forskere enig i resultatene? Hvor gammel er rapporten?
- En blogg har stort sett én forfatter. En bloggs særpreg er at den i varierende grad er subjektiv og er skrevet for å fremme synspunkter. Du kan finne formelle og svært gode fagblogger, men de er fortsatt noens meninger. Har forfatteren underbygget påstandene med henvisning til forskning?
I hvilken kontekst foreligger/opptrer kilden i? Kan det ha noe å si for troverdigheten til din egen tekst om du bruker denne informasjonen?
- En avis har alltid en kontekst, f.eks. et omdømme og en eier, og er sjelden helt objektiv.
- En forskningsrapport har alltid en kontekst: Den kan være sponset, forskerne har et perspektiv, de har en betraktning om hva som eksisterer, og de har ofte et mål med forskningen.
- En blogger har alltid en kontekst: Hvilket omdømme har bloggen? Hva slags type blogg er dette? Er bloggeren sponset eller personlig opptatt av temaet?