Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Måned: august 2017

Skrive raskere? Snakk inn tekst i Google Docs

Skrive raskere? Snakk inn tekst i Google Docs

Alle som har en Google-konto har tilgang til Google Docs. Har du ingen Google-konto anbefaler jeg deg å lage deg en (se video om hvordan). Dette er gratis, og du får også tilgang til en rekke andre nyttige Google-verktøy, 15 GB gratis lagringsplass og egen YouTube-kanal, for å nevne noe.

Tale til tekst: Nå har Google Docs også kommet med en smart «tale til tekst»-funksjon!

Se kort demonstrasjon i videoen under, der et Google-dokument er åpnet i nettleseren Google Chrome:

  1. Du må bruke nettleseren til Google, altså Google Chrome.
  2. Du må lese høyt og tydelig, men forbausende mye blir rett.
  3. Det er noen ord funksjonen ennå ikke kan, så du må følge med på teksten som blir skrevet. Men ha tålmodighet, den retter også seg selv!
  4. Funksjonen er litt avhengig av din nettforbindelse. Har du tregt nett bruker den lenger tid på å skrive inn og synkronisere.

Husk at Google-verktøyene blir flinkere og flinkere for hver dag som går. De lærer mens du bruker dem. Lykke til!​

Sjekk også ut Magnus som viser hvordan Siri brukes på iPhone og iPad.

Hvordan avsløre falske nyheter?

Hvordan avsløre falske nyheter?

Facbook har teamet opp med Medietilsynet og Faktisk for å komme falske nyheter til livs. Veldig bra tiltak, et av mange som må til for å komme dette utøyet til livs. 

I dag kom denne opp på Facebook

 

falske nyheter

Den ledet til en nettside hos Facbook med lenke videre til Medietilsynet og FaktiskMedietilsynets lenke fører til en side hvor de gir opplæring «Grunnlaget for mediekompetanse er at digitale medier er tilgjengelige for alle, og at både barn, voksne og eldre har ferdigheter til å bruke dem.» En flott side som bør undersøkes og gjennomgås spesielt av lærere!

Facbook proklamerer at «False news is harmful to our community, it makes the world less informed, and it erodes trust.» Med dette tiltakev ønsker de «å stoppe spredningen av falske nyheter på Facebook. Les mer om arbeidet vi gjør. Selv om vi gjør alt vi kan for å begrense spredningen, har du her noen tips til hva du bør se opp for (kopiert fra Facbook-siden):

  1. Vær skeptisk til overskrifter. Falske nyheter har ofte fengende overskrifter med bare store bokstaver og utropstegn. Hvis overskriften har sjokkerende påstander som virker utrolige, er de sannsynligvis det.
  2. Se nøye på URL-adressen. URL-adresser som oppleves som de er forfalsket eller ikke ser ut som de pleier, kan være et tegn på falske nyheter. Mange nettsteder som produserer falske nyheter, imiterer autentiske nyhetskilder ved å gjøre små endringer i URL-adressen. Du kan gå til nettstedet og sammenligne URL-adressen med etablerte kilder.
  3. Undersøk kilden. Forsikre deg om at nyheten er skrevet av en kilde du stoler på, og som har rykte på seg for å være korrekt. Hvis nyheten kommer fra en ukjent organisasjon, kan du sjekke Om-delen på Facebook-siden deres for å finne ut mer.
  4. Vær oppmerksom på uvanlig formatering. Mange nettsteder som produserer falske nyheter, har stavefeil eller klønete layout. Hvis du ser disse faresignalene, bør du være skeptisk til det du leser.
  5. Vurder bildene. Falske nyheter bruker ofte manipulerte bilder eller videoer. Noen ganger kan bildet være ekte, men tatt ut av sin sammenheng. Du kan søke på bildet for å sjekke hvor det kommer fra.
  6. Sjekk datoene. Falske nyheter kan inneholde tidslinjer som ikke gir mening, eller datoer for hendelser kan ha blitt endret.
  7. Dobbeltsjekk bevisene. Sjekk forfatterens kilder for å bekrefte at de er riktige. Hvis nyheten mangler bevis eller bruker ikke-navngitte eksperter, kan det bety at det er en falsk nyhet.
  8. Se på andre rapporter. Hvis ingen andre nyhetskilder rapporterer noe om nyheten, kan det tyde på at den er falsk. Hvis nyheten rapporteres av flere kilder du stoler på, er det mer sannsynlig at den er sann.
  9. Er nyheten en spøk? Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom falske nyheter og humor eller satire. Sjekk om kilden er kjent for å lage parodier, og om detaljene og stilen til nyheten tyder på at den bare er ment som en spøk.
  10. Noen nyheter er falske med hensikt. Vær kritisk til nyhetene du leser, og del bare nyheter som du vet er troverdige.

 

Hva slags DELER vil du være?

Hva slags DELER vil du være?

Det har eksistert en delingskultur siden de første datanettverkene oppsto på 1960-tallet; selve ideen med Internett var nettopp å dele informasjon mellom forskere. Nå når Internett er blitt tilgjengelig for alle, har denne delekulturen blitt videreført[1]. Vi deler informasjon og gode ideer uten å tenke på å ta betalt for det. Denne dugnadskulturen har som vi har sett tidligere i boka bygget opp nettsteder som Wikipedia og «open source»-programvare, det vil si programmer som hvem som helst kan benytte seg av og redigere innholdet i.

Dugnadstankegangen kan forveksles med å kopiere og dele rettighetsbelagt programvare, film og musikk. Det er viktig å forstå forskjellen på å dele noe som er ment for deling, og å kopiere noe som er rettighetsbelagt (copyright). Kopiering av åndsverk er i seg selv ikke noe nytt. De fleste som hadde kassettspiller i 1980-årene, tok opp radioprogrammer og kopierte kassetter for så å dele med venner. Omfanget ble likevel ikke stort fordi det var så teknisk og tidsmessig krevende. Med digitaliseringen er det derimot blitt svært enkelt å kopiere og mangfoldiggjøre alle typer digitalt innhold. Det er en stor utfordring at det ikke bare er praktisk mulig, men faktisk ganske lett å kopiere tekster, programvare, filmer og musikk.

I dag deler vi mer eller mindre alt med alle. Både på godt og vondt. En artikkel som blir delt av mange er ofte et kvalitetsstempel. Når vi skaper tekster og deler disse med andre tar vi i bruk delingskulturen. I denne kultur er det naturlige å arbeide åpent og dele både med kollegaer og andre som er berørt eller interessert. Da skaper vi også grunnlag for en ny form for verdiskaping i samfunnet[2]. Samtidig har vi en bevisstløs deling av artikler på sosiale medier, og vi har fått en deling av falsk og dårlig informasjon. Forskjell på disse to delingsalternativene er brukeren, altså deleren. Hvilken type deler du er sier noe om hvem du er. Den informasjonen du deler gir din digitale identitet innhold. Alt du gjør er søkbart på nett og det danner et bilde av deg som person. Ved hjelp av Internett kan vi kommunisere og delta i debatt i det offentlige rom på en måte vi aldri tidligere har kunnet. Vil du ha et godt digitalt rykte bør du bruke studietiden til å bygge opp din faglige digitale identitet. Å presentere informasjon på lovlig, etisk og riktig måte er å gi samfunnet rett, riktig og god informasjon, som igjen vil styrke din digitale identitet.

Tidligere måtte man gå på skole for å lære media, du spesialiserte deg i et fag. Nå kan alle være medieprodusent. Film, lyd og bilde er kraftige medietekster og dele slikt av seg selv eller andre kan ha store konsekvenser senere i livet. Utfordringene står i kø ved så mange muligheter. For eksempel vil det å opptre i det offentlige rom alltid stille krav til vår dannelse, og ikke minst kunnskap om juss og etikette. I det hurtige skiftet fra analogt til digitalt fikk vi ikke med oss kunnskap om hva som er lov, etisk og rett å gjøre. Det er mye vi må kunne i dag om lovverk som før ble forvaltet av profesjoner.

Forfatter, filosof, redaktør og politiker Knut Olav Åmås har skrevet en flott kronikk som du bør lese: Det nye emojikratiet

[1] (NDLA, 2011; NRK, 2011)

[2] (Krokan, 2012, s. 26)

Internett er som en skog – et villnis hvor som det er lett å gå på tryne i!

Internett er som en skog – et villnis hvor som det er lett å gå på tryne i!

For de aller fleste er Internett den raskeste og enkleste veien til informasjon, fordi den gir tilgang til et nærmest ubegrenset mangfold av informasjon overalt og døgnet rundt. Utfordringen ligger i at alle som har noe å formidle, kan presentere det de vil for hele verden. På Internett finner du forskere, journalister og seriøse informatører side om side med politiske aktivister med en bestemt agenda, konspirasjonsteoretikere, fanatikere og mennesker som driver med desinformasjon av ulike årsaker.

informasjonskompetanse
Internett er som en skog, full av hindringer og du ser ikke mye om du er nærsynt.

Det er i dag enkelt å formidle useriøs eller falsk informasjon i seriøs innpakning. Ja, nettet er et oppkomme av informasjon av varierende kvalitet. I forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2016 mente 23 prosent av amerikanerne at de hadde delt falske politiske nyheter. 14 prosent sa de bevisst hadde delt falske nyheter.[1] I og med at det er såpass enkelt å endre eller bearbeide tekster, får vi utfordringer når det gjelder å bedømme originalitet og pålitelighet. Vi må stole på egen kildekritisk kompetanse. Hvor kommer informasjonen fra? Hvilken kilde er dette, og kan jeg stole på den? Hva er kildens agenda? Jeg har tidligere nevnt nykommerne «fake news» og «alternative fakta», men sensasjonsjournalistikk og politisk propaganda er og har alltid vært en stor utfordring for oss. Vi mennesker ser verden fra ett perspektiv av gangen, og våre sanser og følelser og vår fornuft kan bedra oss. Det er så lett å tro og bli ledet. Det er naturlig for oss å være kritiske, selv små barn viser kritiske evner. Men å være kritisk til påstander som er formidlet av en, eller noe, man har tillit til, er ikke så lett.

Forfatter og bokanmelder i Klassekampen Tom Egil Hverven har et fantastisk sitat i bokanmeldelsen av Helga Hjorths debutroman «Fri vilje».

Virkeligheten, på Internett, er som en skog…Skal du finne veien, må du uavbrutt lese terrenget, både på kort og lang sikt…..

Pass på at du ikke går på trynet i villniset. Du må ha både distanse og se nærmere på tekstene du finner. Helt konkret når vi leser en sak på nettet, skal vi stille følgende spørsmål: Kan det virkelig være sant? Er det virkelig slik jeg tror det er, eller slik det påstås i denne konkrete saken? Hvor kommer dette fra? Hvilken agenda ligger bak dette? Sjekk nyheter og sitater du finner på Facebook!

Lurer du på hvordan du kan sjekke slike nyhetsoppslag?

En måte å gjøre det på er å høyreklikke på bildet i nettleseren Chrome og velge «Søk etter bilder i Google». Da får du opp Snopes-faktasjekk. Snopes.com har faktasjekket urbane myter og påstander på internett siden 1994. De senere årene har også amerikanske Polititfact.com og britiske FullFact.org kommet til. I tillegg er det smart å sjekke påstander i artikkelen – søke dem opp på nett og se hva du finner. Har andre sagt det samme? Hvem har sagt det samme?

Kunnskap og ferdigheter om hvordan og hvor man finner og til slutt bruker informasjon, har du bruk for hele livet. Du trenger en godt balansert informasjonsmengde fra både trykte kilder og digitale ressurser. Informasjonskompetanse, kildekritikk og ikke minst kritisk tenkning er viktige ferdigheter.

Du må kunne:

  1. søke og finne riktig og god informasjon (informasjonskompetanse),
  2. kvalitetssikre den (kildekritikk),
  3. kritisk analysere den (kritisk tenkning)
  4. organisere den (kunnskap om systemer).

 

[1] (Barthel, Mitchell & Holcomb, 2016)

Tips: spør en lærer eller en bibliotekar FØR du Googler!

Tips: spør en lærer eller en bibliotekar FØR du Googler!

Forskere har en god del data på våre søkemetoder.[1] Nye former for lesemønster har dukket opp sammen med Internett. Vi leser ved å skumlese horisontalt gjennom titler, innhold og sammendrag for å se hva som er å finne. Forskerne sier at det nesten kan virke som om vi går på nettet for å unngå å lese i tradisjonell forstand. For eksempel har de funnet at vi leser kanskje bare én eller to sider fra en faglig artikkel for deretter å «sprette» videre til nye sider. Dette kaller de «ekornoppførsel».

informasjonskompetanse
Kunstnere Banksy er virkelig inne på noe! #Twitter

Altfor ofte ser jeg at litteraturen som er satt opp på pensumlisten, ikke blir brukt godt nok. På de fleste studier er denne listen satt opp for at studentene skal ha nok informasjon til å fullføre oppgavene de får. Faglærere vet hva studentene trenger. Tilleggslitteraturen på pensumlisten er det lurt å undersøke, lenge før en går til Google. Du vil bruke langt mindre tid på å lete etter informasjon om du rett og slett går en tur på biblioteket og undersøker tilleggslitteratur og ber bibliotekaren om å finne tilsvarende litteratur. Har du et vanskelig pensum, er dette lurt, for ofte kan det være lettere å forstå vanskelig stoff når man leser ulike tekster. Alle forfattere har forskjellige måter å skrive på, og perspektivene er som oftest ulike. Dessuten har vi alle forskjellige måter å forstå lærestoff på. Underveis mens du leser deg opp på pensum, bør du stoppe opp og tenke over:

  • Hva er det jeg faktisk prøver å forstå her?
  • Er det noen ord jeg ikke forstår? Bør jeg forstå dem før jeg leser videre?
  • Hvilke mennesker kan noe om dette? Kan jeg spørre noen jeg kjenner fra før?
  • Hvilke andre tekster vil jeg trenge til denne oppgaven / dette studiet? Hvilke tekster har forfatterne i pensum brukt?

For å kunne finne viktig informasjon i faget må du først av alt kjenne til fagets ressurser. Alle fag har egne ressurser både på biblioteket og på nettet – det være seg boksamlinger, emnekataloger, lenkesamlinger, fagpersoner i miljøet med egne nettsider, eller annet. Gjør deg kjent med fagets egne ressurser lenge før du går i gang med en ørkesløs søking på nettet. Om disse fagressursene ikke er lett tilgjengelig: Spør en lærer eller en bibliotekar.

[1] (Rowlands et al., 2008)

IFTTT – Hvis gjør så!

IFTTT – Hvis gjør så!

En av de kuleste web2.0 applikasjonene som finnes på nett er ifttt.com. Her kan du automatisere masse prosesser. For eksempel så har jeg en prosess som sier at «hvis @mhagelia liker en Twitter-melding så lagre den i Google-dokumenter». Slik tar jeg vare på masse bra materiale 🙂

I tillegg har jeg en annen funksjon «hvis digitalstudieteknikk.no kommer med en ny bloggpost så send ut en Twitter-melding om dette» Genialt – jeg slipper å jobbe! 🙂

Ok hvordan funker dette?

Kortversjonen:

  1. Lag deg en konto på ifttt.com
  2. Legg til alle dine sosiale medier
  3. Lag automatiske prosesser

Litt lenger versjon:

Når du kommer inn ser det slik ut. Du får tilbud om ferdige prosesser. Merk: disse virker ikke før du har koblet til alle dine tjenester.

Legg til tjenestene dine.

 Velg services.

Klikk på det mediet du vil koble til.

 Her legger jeg til Tublr (klikk Connect og legg inn din innloggingsopplysninger)

 Jeg liker best å sette opp den automatiske tjenesten selv. Da velger du New Applet

Klikk «this» som betyr ca «hvis» (her: en trigger)

 Velger du nå Twitter

Jeg velger da en melding på Twitter som jeg liker

Klikk så på that som betyr ca «da skal dette skje»

Jeg velger å ta vare på Twitter meldingen i et nytt notat i Evernote

Jeg har flere appletter som du ser under:

Og se der – plutselig kom dette blogginnlegget på Twitter 🙂 :

Lykke til! PS prøv ut de ferdige prosessene som ligger under Discover

 

Å annotere i Evernote

Å annotere i Evernote

Å annotere digitalt

Mange er vant til å sitte med en blyant og den gule tusjen når de leser på papir, dette kalles å annotere. Dette kan også gjøres digitalt. Notatprogrammer kan brukes som en PDF-leser fordi du kan åpne, lese og skrive i en PDF der. Du kan bruke alle notatprogrammer til å annotere, det vil si tegne, notere og markere i teksten. Og det beste av alt er at også dine annotasjoner blir søkt igjennom når du søker. Annotasjonene blir en del av dine notater. I verktøyet er en verktøylinje med markeringspenn, og du kan legge inn så mange notater i teksten som du vil. Du har både tekstverktøy (tastatur) og tegneverktøy (frihånd) i mange notatverktøy og PDF-lesere. Du kan tegne på bilder og PDF-er med frihånd og skrive inn egne refleksjoner eller henvisninger. I tillegg kan de fleste notatverktøy (og PDF-lesere) skrive ut notater som du har laget. Det finnes til og med annoteringsverktøy for nettsider. Gjør et søk på nettet, så vil du finne mange gode verktøy.[1]

Å annotere i Evernote

Har du Evernote på din maskin vil jeg anbefale Skitch. Da kan du åpne en pdf og annotere i denne. Sjekk ut Svend Andreas Horgens film om hvordan han bruker dette – også til bilder.


[1] Mange har i flere år brukt Diigo. Med dette verktøyet kan du lagre og tagge dine nettressurser (nettsider) i skyen og nå dem når som helst, og fra hvor som helst, med hvilken digital enhet du selv ønsker å bruke. Notatene dine kan deles med ditt nettverk.

Notatverktøy – ikke tekstbehandling!

Notatverktøy – ikke tekstbehandling!

Å ta notater i notatverktøy

Notatverktøy er ypperlig til å samle notater som student – mye bedre enn Word! Det finnes ulike typer notatverktøy, og du må finne det som passer best for deg. De to mest brukte og kjente er OneNote og Evernote.[1] På YouTube finner du mange opplæringsvideoer for disse verktøyene, dersom du er interessert i å lære om hvordan du kan jobbe effektivt med dem. OneNote blir av mange betraktet som den best skjulte hemmeligheten i Office-pakka, fordi mange har hatt denne på maskinen i årevis uten å vite om den. Evernote har vært brukt av mange Mac-brukere fordi OneNote ikke har vært i Office-pakka for Mac. Mange tror at disse to gjør og er det samme, men det er to forskjellige verktøy som gjør ting på forskjellige måter og har i seg litt forskjellige verktøy. Du må derfor se på hva du vil bruke notatverktøyet til, før du velger. Selv bruker jeg begge verktøyene, men til hvert sitt formål.

Jeg bruker OneNote på jobben til å organisere prosjekter, til samskriving, til møtereferater og ikke minst til å holde orden på studenter. Evernote bruker jeg til å samle stoff og som kladdebok, fordi denne er uovertruffen til å samle stoff. For eksempel bruker jeg Evernote til mitt doktorgradsprosjekt og for notater til boka «Digital studieteknikk». Når jeg lagrer en artikkel fra nettet, finner og presenterer programmet nye tilsvarende artikler både fra min egen samling og fra nettet nederst på siden.[2] Dette gjør at jeg får beskjed fra Evernote om at det finnes mer om det jeg holder på med å skrive nå, både i egen dokumentsamling og på nett. Hver gang jeg går inn i en fil jeg har lagret, dukker det opp tilsvarende tekster nederst på skjermen. Denne funksjonen finnes ikke i OneNote. Jeg bruker Evernote på konferanser, ettersom jeg da ofte tar bilder og kan sende bildene rett inn i notatet jeg skriver. Dette kan du også gjøre med OneNote på nettbrett og med smarttelefon.

[1] Begge programmene er gratis på forskjellige måter. Windows’ Office-pakke er ikke gratis, men OneNote er gratis for mobile enheter (pr. 2017). Evernote har en flott gratispakke som passer for mange (pr. 2017). Den er begrenset i lagringskapasitet og har noen få funksjoner.

[2] Jeg har valgt å betale for Evernote, en liten sum i året for å kunne utnytte hele programpakka. For større prosjekter vil man derimot få behov for flere funksjoner og større lagringsplass.

Les nettsider som om de var en bok

Les nettsider som om de var en bok

Den nye Edge er en ny type nettleser. Mange irriterer seg over den, som man jo ofte gjør når noe er helt nytt, fordi de er vant med det «gamle».

Hva er nytt?

  • Lesevisning av nettsider
  • Annotering direkte i nettleser, lagre og deling (kommer)
  • Skjermkutt (kommer)

Når du leser på dette nettstedet vil du få masse bilder og mye støy med på «lasset» visuelt.

Du kan gå i lesevisning ved å klikke på «boka»

Det blir lettere å lese og du blir ikke forstyrret av masse rot rundt. Du kan også lese mer på Microsofts sider.

 

 

 

Sa virkelig Dewey det?

Sa virkelig Dewey det?

Sitater som «alle kjenner» skal du være svært forsiktig med. Sjekk alltid sitater!

Selv fra foreleseren kan du bli servert feil som denne:

Dewey er kjent for dette sitatet «Learning by doing», men han skrev det faktisk aldri. Det opprinnelige uttrykket var: «Learn to know by doing and to do by knowing». Det er ikke noen tvil om at vi lærer gjennom å gjøre – men rett skal være rett og slike feil skal du unngå.

Sitatet stod i boka Applied Psychology: An Introduction to the Principles and Practice of Education av John Dewey og James Alexander McClellan (Boston: Educational Publishing Company, 1889:129–130).

Nettstedstatistikk

  • 1 517 treff

Få epost ved nye innlegg

Oppgi epostadressen din og motta varsler om nye innlegg.

Bli med blant 47 andre abonnenter

Follow

Get the latest posts delivered to your mailbox: