Translate this page

Meny

Søk på nettstedet:

Måned: juli 2017

Forberedelser – koble på det du kan

Forberedelser – koble på det du kan

Før du går i gang med nytt stoff, bør du koble det nye med det du kan fra før. Tenk igjennom hva du allerede kan, det letter læringsarbeidet ditt. Kan du noe om dette i det hele tatt? I så fall hva? Er det en pensumbok du skal lese, så se over stoffet ved å lese overskrifter, mellomtitler og vaskeseddel (omtale av boka). Med en artikkel gjør du det samme. Hvis det er en film eller en artikkel på nettet du skal se eller lese, kan du se på hva andre har sagt i kommentarene under.

 

Forbered deg på nytt studiestoff

  • Hva vet jeg om dette temaet? Hva tror jeg?
  • Hvor hører dette stoffet til i forhold til det jeg kan fra før?
  • Hva assosierer jeg med det?
  • Hvilke erfaringer har jeg med dette fra før?
  • Hvilke erfaringer former min forståelse fra før?
  • Hvilke forutinntatte holdninger har jeg til dette som kan stå i veien for læring?
  • Hva føler jeg? Positivt? Negativt?
  • Hvorfor føler jeg dette? Hvor kommer det fra?
  • Hvor kommer min eksisterende kunnskap fra?
  • Har jeg opplagte kunnskapshull? Hva kan jeg minst om? Hva lurer jeg på?
  • Hva kan jeg mest om?

 

Mappemetodikk og refleksjon som læringsverktøy

Mappemetodikk og refleksjon som læringsverktøy

Hvordan bruke refleksjon som læringsverktøy?

Det har aldri vært viktigere å være kritisk til hva man leser og hører, enn hva som er tilfellet i dagens informasjonssamfunn. Du må øve aktivt på å vurdere informasjon og stille kritiske spørsmål ved alt du leser og hører. Da øker du din evne til å analysere, og du forbedrer din refleksjonsevne. Refleksjon bevisstgjør deg, og dette øker din læringskapasitet ved at du kobler det nye til førkunnskap og oppnår dybdelæring. Men du må sette av tid til å reflektere.

Refleksjon skjer ikke spontant, som ved å trykke på en knapp, den kan bare skje når du tar deg tid til å stoppe opp. Det må derfor ryddes rom i læringsprosessen for dette. Ofte kan tankene i utgangspunktet være uklare, til og med ubevisste, fordi de trenger tid på å forme seg. I hverdagen har du sikkert hørt eller selv sagt: «Når jeg har fått tenkt meg om, tror jeg …». Refleksjon gir oss en mulighet til å ta avstand fra følelser og raske avgjørelser for i ettertid å utvikle et klarere syn eller perspektiv. Denne typen fokusert refleksjon fører til ny kunnskap. Du må med andre ord ta deg tid til å tenke over hva du leser eller hører. Du må stoppe opp og tenke over hva du har fått av informasjon. Mapper er dokumentasjon av et læringsforløp. Den viser innsats, framskritt og prestasjoner, og ikke minst er dette en beskrivelse av hva studenten (eleven) ikke kan. Mapper er ikke et dødt arkiv hvor studentene bare legger ferdige oppgaver. Mappen og læringsarbeidene i den er dynamiske og i stadig utvikling. Både lærer og student legger til rette for at læringsarbeidene stadig blir forbedret. Studenter samarbeider, vurderer og veileder hverandre i oppgavene. Mappen blir også aktivt brukt til eksamen.

I mappemetodikk det fokus på studentaktiv læringsarbeid – fremfor leksjoner og lesing. Det er fokus på samarbeid fordi vi mener at sammen blir vi bedre. Og det er fokus på refleksjon for å forstå, og for å dokumentere kunnskaper og ferdigheter. Refleksjonen dokumenterer også kunnskaper og ferdigheter.

«We do not learn from experience. We learn from reflecting on experience.» John Dewey[1]

Mappemetodik ble utviklet på bakgrunn av eksamenskritikk og det læringssynet som skolen utviser. Eksempel på eksamenskritikk er at studenten husker store mengder informasjon – en stund. Mye stoff som er ”pugget for eksamen” glemmes raskt og blir i liten grad benyttet i praksis (Rystad, 1993). En god karakter betyr ikke nødvendigvis god forståelse. Vi kan også se at Ludvigsen-utvalget treffer innafor mappesfæren.

Mappemetodikk er helhetlig: man ser systematisk og samlet på studentens læringsarbeid i emnet. Læringssynet som ligger til grunn er at læring er en prosess, aktiv og skjer i samarbeid med andre (sosiokulturelt). Mappene synliggjør den aktive læringsprosessen studenten går igjennom. Studentene bruker refleksjonstekster for dybdelæring og de viser grad av måloppnåelse gjennom arbeider og refleksjoner. Mappene er også en dokumentasjon av studentens læringsprosess. Læringsprosessen er viktigere enn at de husker informasjon, formler ol.

Reflekterende skriving

Altfor få studenter, og lærere, har oppdaget det beste kunnskapsutviklende verktøyet vi har: reflekterende tekster. Innenfor reflekterende skriving er det flere metoder som kan brukes i læringsarbeidet. Jeg har valgt ut to eksempler for å synliggjøre hva reflekterende skriving er, og bredden i slike tekster: tenkeskriving og mappemetodikk. Noen ganger skriver vi refleksjonsnotat som et hjelpemiddel for oss selv (tenkeskriving), andre ganger for at vi skal presentere for andre den læringsprosessen vi har vært igjennom (mappemetodikk).

Studentene skal gjennom mappeoppgavene analyse, tolke, reflektere, anvende, vurdere og skape. De skal vise kunnskapsnivået de har nådd i faget. Studenten har en aktiv rolle i å samle dokumentasjon som viser innsats, fremskritt og prestasjoner gjennom undervisningsperioden. De skal vise refleksjon over faglige problemstillinger. Formativ vurdering er sentralt. Studenten har en sentral rolle i å vurdere kvaliteten i eget og medstudenters arbeid. I tillegg skal lærere bidra med underveismelding som studenten kan dra nytte av i sitt læringsarbeid. Studenten må ha godkjente mappeoppgaver for å kunne gå opp til eksamen. Det gjøres et et utvalg av dokumentasjon som legges frem til summativ vurdering, og det knyttes refleksjon til arbeids- og utvelgelsesprosessene.

Film om mappemetodikk:

Kilder:

Jarand Rystad. «Alt glemt på grunn av ubrukeleg eksamensform? En empirisk undersøkelse av Matematikk 2 eksamen ved NTH.» I UNIPED nr 2-3, 1993:29-50.

[1] (Beard & Wilson, 2013, s. 28; Dewey, 1910)

Del dine tekster med Creative Commons

Del dine tekster med Creative Commons

I skolesammenheng er det mye som skal deles og legges ut på nettet. Når du vil legge ut noe du har laget, på Internett, bør du tenke gjennom hva slags bruk du vil tillate. Kan andre få lov til å bruke det du har laget? Dersom du ikke merker materialet ditt med noen spesiell lisens, gjelder åndsverklovens regler for opphavsrett. Alle har da automatisk lov til å laste ned ditt materiale på sin maskin til privat bruk. Men skal de få flere rettigheter?

Dersom du vil tillate en friere bruk, kan du gi tekstene, bildene eller videoene dine en Creative Commons-lisens (CC). Jeg gir alltid mitt materiale fritt ut til alle som vil bruke det. Men jeg begrenser det alltid til « non-commercial»; ingen får tjene penger på det arbeidet jeg har gjort. Jeg mener at ved å dele bidrar jeg til en god delingskultur som vi alle høster gevinster av. Og jeg slipper e-posten full av henvendelser om å få lov til å bruke mitt materiale.

Om ditt arbeid, for eksempel ditt foto, er et åndsverk, er av og til vanskelig å avgjøre fordi det skal ha såkalt verkshøyde (en viss kvalitet – les mer her). Uansett vil ditt materiale bli omfattet av alminnelig opphavsrett.

Creative Commons (CC) er et internasjonalt nettverk som har utviklet lisenser som du enkelt kan merke materialet ditt med. Ved å bruke denne merkingen kan du formidle både at du gir andre tillatelse til å bruke ditt materiale, og hvordan de kan bruke det. De trenger da ikke å spørre deg om lov til å bruke materialet; det har du godkjent på forhånd. CC er et sett lisenser som er standardisert. Alle lisenser krever navngivelse av opphavspersonen til åndsverket. Ditt navn skal alltid nevnes. Noen av lisensene setter strenge krav til hvordan åndsverket kan brukes, mens andre lisenser er mer åpne og gir brukerne lov til å redigere innholdet. Som opphavsperson kan du for eksempel begrense tillatelsen til ikke-kommersiell bruk, noe jeg gjør. Men du kan også la andre få lov til å tjene penger på det du har laget. Det er opp til deg. Det som er svært praktisk, er at CC-lisensene er internasjonale, de kan brukes overalt i verden. Internett stopper ikke ved landegrenser, derfor er det fint å ha et symbol på åndsverket som sier noe om hvordan dette kan brukes av andre i hele verden. Du finner alle lisensene på Creative Commons’ egne nettsider. Les dem nøye før du velger hvilken du bruker. Jeg har i min blogg lagt et bilde av CC på siden «Om meg». Da gjelder den lisensen hele bloggen. På Slideshare, hvor jeg deler mine presentasjoner, har jeg valgt lisens på profilsiden, for her var det et eget valg: «Default license for your content». Husk at den som vil bruke andres verk, har plikt til å undersøke rettighetene.

Du kan velge en lisens ved å bruke lisensvelgeren på Crative Commons sider. Har du nettside som meg kan du legge inn html-koden som dukker opp  og ser slik ut:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

HTML-koden du skal kopiere ser slik ut: <a rel=»license» href=»http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/»><img alt=»Creative Commons-lisens» style=»border-width:0″ src=»https://i.creativecommons.org/l/by-nc-sa/4.0/88×31.png» /></a><br />Dette verk er lisensieret under en <a rel=»license» href=»http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/»>Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens</a>.

Her er en forenklet oversikt over mulige lisenser:

Navngivelse: Den som bruker materialet ditt, må oppgi ditt navn. Dette er den lisensen som er mest åpen. Denne lar andre distribuere, endre, redigere og bygge videre på ditt verk, også for kommersielle formål, så lenge de navngir deg som den opprinnelige opphavspersonen.
Del på samme vilkår: Den som bruker materialet ditt, må oppgi ditt navn. Og dele videre på samme vilkår. Denne lisensen lar andre distribuere, endre, redigere og bygge videre på ditt verk, også for kommersielle formål, så lenge de navngir deg som den opprinnelige opphavspersonen og deler videre på samme vilkår.
Navngivelse, ingen bearbeidelse: Denne lisensen gir mulighet for å videredistribuere verket, både for kommersielle og for ikke-kommersielle formål, så lenge det gis videre uendret og i sin helhet, og at du navngis som den som har skapt verket.
Navngivelse – ikke-kommersiell: Denne lisensen lar andre distribuere, endre, redigere og bygge videre på ditt verk for ikke-kommersielle formål. Deres verk må navngi deg som opphavsperson og også være ikke-kommersielle, men de behøver ikke kreve at verk som er avledet fra deres, bærer de samme vilkårene.
Navngivelse – ikke-kommersiell – del på samme vilkår: Denne lisensen lar andre distribuere, endre, redigere og bygge videre på ditt verk for ikke-kommersielle formål. Deres verk må navngi deg som den opprinnelige opphavspersonen, og avledete verk må bære en tilsvarende lisens. Denne bruker jeg.
Navngivelse – ikke-kommersiell – ingen bearbeidelser: Denne lisensen er den mest restriktive av alle de seks kjernelisensene. Den tillater andre å laste ned ditt verk og å dele dem med andre så lenge du er navngitt som opphavspersonen, men de kan ikke endre dem på noen måte eller bruke dem kommersielt.
Forord: Digital studieteknikk – Hvordan lære i informasjonssamfunnet

Forord: Digital studieteknikk – Hvordan lære i informasjonssamfunnet

Det er en økende faglig diskusjon rundt studentaktive læringsmetoder og hvordan vi kan lære best med digitale verktøy. Skolen bruker allerede verktøy som læringsplattformer, digitale søk, tekstbehandling, presentasjonsverktøy og regneark, men disse verktøyene utnyttes ikke effektivt. Kunnskapen generelt om hvordan vi lærer best med digitale verktøy i det 21. århundre, er dessverre ikke god nok i skolen.[1]

Jeg opplever i dag at lærere som kommer til meg for videreutdanning, har en elendig studieteknikk. Mange kan heller ikke referere, gjøre gode søk eller kvalitetssikre informasjon. For å øke lærernes kunnskap og ferdigheter i å utnytte teknologien på best mulig måte i skolen, slik at de kan bringe dette videre til studentene, må vi påse at lærerne får profesjonsfaglig digital kompetanse[2]. En vesentlig del av denne kompetansen er digital studieteknikk.

Målet med denne boka (og nettstedet) er derfor å bidra til å heve både lærernes og studentenes kunnskap og ferdigheter om hvordan man på best mulig måte kan lære aktivt med og gjennom de nye digitale verktøyene – våre nye proteser. Du finner også igjen tradisjonell studieteknikk innimellom alt det digitale, det ene utelukker ikke det andre. Fordi verden endres og fornyes i stadig kjappere tempo, er det å lære å lære hele livet blitt en selvfølgelighet. For å lære å lære må vi vite og forstå hvordan vi lærer. I denne boka bruker jeg klassisk sosialkonstruktivistisk læringsteori, og konnektivismen, for å synliggjøre og gi et teoretisk rammeverk for hvordan vi kan lære i dag. Vi må lære oss å bruke verktøyene våre på best mulig måte, både de analoge, papirbaserte og de digitale – sammen. Å skrive en bok på papir om læring og digital studieteknikk er i seg selv et paradoks. Men faktum er at vi frem til i dag har lært å lese på papir, og at mange er mest komfortabel med det. I tillegg er vi mennesker født taktile, vi liker å holde i boka, bla og kanskje notere i den. I mangel på øvelse i digital lesing syns mange det er slitsomt å lese lengre tekster på en skjerm. Digital studieteknikk må likevel øves på digitale enheter, og boka legger opp til bruk av Internett, men ikke hvilken digital enhet du bruker.

Hvis du er på utkikk etter en kokebok i å lære fort og effektivt, vil det være frustrerende å lese denne boka. Du vil bli introdusert for arbeidsmetoder, og jeg vil tipse om verktøykategorier for hvordan du kan utnytte disse til ditt læringsarbeid, men du vil ikke finne oppskrifter på bruk av verktøy – det har vi i dag blant annet YouTube til. Målet er ikke å lære fort og effektivt, men mest mulig på best mulig måte.

Jeg vil takke psykolog Leif Sandberg for inspirerende bøker. Det er av ham jeg har lånt metaforene jeg er her nå og skal dit. I tillegg har jeg lånt ideen om at jeg både kan og ikke kan samtidig, men jeg kan mer sammen med andre. Sandberg er som meg inspirert av Vygotskijs læringsteorier, og jeg anbefaler hans bøker på det varmeste for dem som vil lese mer.

Til slutt vil jeg takke spesielt Inger Langseth ved lærerutdanningen på NTNU for mange viktige faglige innspill til boka. Min veileder og inspirator professor Arne Krokan ved NTNU må heller ikke glemmes, hans bok Smart læring (2012) har vært en inspirasjonskilde i mange år for flere enn meg.

[1] Se blant annet «Smil»-rapporten (Krumsvik, 2013) fra KS og UiB, samt Norgesuniversitetets rapport Digital tilstand (Norgesuniversitetet, 2014).

[2] Det er flere definisjoner av digital kompetanse, men den handler alltid om å kunne utnytte den nye teknologien. Profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere handler om deres evne til å utnytte teknologien i undervisning og utnytte digitale verktøy for å støtte og hjelpe studenter og elevers læringsarbeid på best mulig måte. Ikke ren bruk, men utnytte.

Alternativer til PowerPoint

Alternativer til PowerPoint

Prezi har bare eksistert i noen år, men har allerede mange brukere. Den gjør samme jobben som PowerPoint, men er grunnleggende forskjellig. PowerPoint er lineært og Prezi beveger seg i et to- og tredimensjonalt landskap. Nettopp dette gjør den svært morsom, men kan også gjøre publikum sjøsyke av å se på om du ikke planlegger godt. I tillegg er denne nettbasert, men du har mulighet for å laste ned en lokalversjon av presentasjonen. I Prezi er det mulig for å jobbe sammen om en presentasjon, uavhengig av tid og sted. Det er også mulig å opprette en presentasjon i PowerPoint, laste den opp til Prezi og jobbe videre med den der. Gratisversjonen av har visse begrensninger: Alle presentasjonene dine er offentlige og lagringskapasiteten er begrenset.

Apples Keynote har vært det dominerende alternativet på Mac-plattformen de siste ti årene. Den er i grove trekk svært lik PowerPoint, men skiller seg merkbart ved at den har et mer omfangsrikt bibliotek av maler, animasjoner og overganger. Mange hevder at den også er mer brukervennlig og at terskelen for å lage en profesjonell presentasjon er lavere. Den har et super animasjonsverktøy som overgår konkurrentene. Keynote er kun tilgjengelig for Apple-produkter. Bruksanvisning.

Impress er presentasjonsverktøyet i den åpne OpenOffice-suiten, og er gratis. Brukergrensesnittet minner mye om tidligere utgaver av PowerPoint. Denne finnes til både Windows, Mac og Linux-plattformen, og kan åpne og lagre presentasjoner i blant annet PowerPoint- og Flash-formater.

Google presentasjoner er en del av programpakken Google dokumenter. Denne er gratis. Har du allerede en Gmail-konto har du tilgang til Google dokumenter øverst i høyre hjørne på Google. Eventuelt få en konto her. Dersom muligheter for deling og samskriving er viktigere for deg enn de avanserte redigeringsmulighetene som finnes i Powerpoint og Keynote kan dette være et godt alternativ. Google presentasjoner er på nett og den har noe begrenset støtte for blant annet animasjoner, overganger og video. Du kan laste ned presentasjonen i blant annet PowerPoint-format.

PowToon er fullstendig nettbasert og som tittelen indikerer er det en hybrid mellom et presentasjonsverktøy og et tidslinjebasert animasjonsverktøy. På hvert lysbilde har du en 20 sekunder lang tidslinje der du kan lage innebygde effekter og overganger, og det er overraskende lett å få det hele til å se bra ut. Presentasjonene kan publiseres direkte til Youtube, eller du kan velge å vise dem direkte fra brukerkontoen din på PowToons nettsted.
PowToon kan fort bli litt masete i lengden, og egner seg antakelig i mindre grad lange forelesninger, men kan derimot passe godt til kortere presentasjoner som har behov for litt «snert». Gratisversjonen har enkelte begrensninger som maksimalt fem minutter, et begrenset multimedie- og stillbildebliotek og et PowToon-vannmerke som ikke kan velges bort.

En teoretisk modell av digital studieteknikk

En teoretisk modell av digital studieteknikk

For å synliggjøre hva digital studieteknikk er, har jeg tegnet en teoretisk modell. Denne viser alle sidene av å lære ved bruk av digitale teknologier. Meningen med modellen er å gi deg en bedre oversikt over hvilken kompetanse og hvilke ferdigheter du har, og hva du bør ska e deg. Modellen bygger på det som på engelsk heter digital literacies30. Literacy er et ord vi ikke har på norsk, men vi bruker noe upresist digital kompetanse som oversettelse. Digital literacy handler om alle de digitale perspektivene vi har i livet vårt. Disse grensene er ikke absolutte, ettersom ere ferdigheter og kompetanser kan være med i ere perspektiver. I og med at vi i Norge ikke har begrepet literacy, har det vært hensiktsmessig å skille mellom kompetanser og ferdigheter i den teoretiske modellen. Å dele disse to begrepene er ikke alltid like enkelt, og skiller som her er gjort, kan diskuteres. En modell er bare et fryst øyeblikk og viser kun én måte å se verden på. Begrepene ferdigheter og kompetanse brukes ofte om hverandre i dagligtale. En av grunnene til dette er at begge begrepene handler om å gjøre eller mestre noe.31

I denne modellen er kompetansebegrepet brukt slik: Både kunnskaper og ferdigheter er forutsetninger for å utvikle kompetanse. Kompetanse kan utvikles og læres, og den vises gjennom handlinger personer gjør i ulike situasjoner. Man kan for eksempel ha noen ferdigheter i tekstbehandling, kunne søke på nett og lagre, da har man noen få digitale ferdigheter. Ferdighetskunnskaper kalles ofte «prosedural kunnskap»32. Kompetanse er med andre ord noe mer enn ferdigheter. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger er deler av det å ha kompetanse. Vi skiller også mellom kompetanser i bestemte fag og kompetanser som er nyttige i det daglige skolearbeidet. Sistnevnte er «fagovergripende kompetanse», de er ikke fagspesifkke. Eksempler på fagovergripende kompetanser er problemløsning, kreativitet, kommunikasjon og samarbeid.33 De fagovergripende kompetansene kan finnes igjen i alle perspektivene i modellen.

Digital studieteknikk
Personlig digitalt læringsnettverk har de este av oss i dag. De este av oss del- tar allerede aktivt i forskjellige digitale nettverk. Vi mennesker er sosiale, og vi er nysgjerrige av natur. I tillegg har vi en naturlig re eks for å respondere når noen spør oss om noe. Vi slutter ikke å lære når vi går ut av skoleporten, vi lærer hele tiden. I hverdagen vår har vi alltid noen å spørre. Hvis jeg ikke finner frem i nettbanken, så spør jeg min mann eller chatter direkte med banken. Jeg kan lure på noe av mer faglig karakter, og da spør jeg en kollega eller i en lærergruppe jeg er medlem av på sosiale medier. Det er alltid noen å spørre, og vi har alltid ere kontakter enn vi tror. Det er viktig å være klar over hvilket nettverk vi har, for når vi er dette bevisst, ser vi at vi har mange å spørre. I og med at verden er omskiftelig og vi må lære nye ting hele tiden, må vi stadig utvide dette nettverket for å holde oss oppdatert for stadig ha noen å spørre og samarbeide med. Noen har en gang sagt «du blir ikke klokere enn ditt nettverk». Det tror jeg på. Vil vi bli klokere, så utvider vi vårt nettverk.

Digital informasjonskompetanse handler blant annet om å nne frem til den rette informasjonen man trenger, og å bruke denne riktig. I gamle dager fikk vi opplæring i bruk av biblioteket og de manuelle systemene der. I dag finner du disse systemene på nettet, og det meste er organisert på en helt annen måte. I tillegg har vi fått mange andre kilder, som digitale kunstmuseer, aviser og temasider. Det har blitt svært enkelt å redigere, endre eller bearbeide tekster, og vi har fått utfordringer når det gjelder å bedømme originalitet og pålitelighet. Digital informasjonskompetanse betyr å kunne søke, lese kritisk, tolke, evaluere, samle, behandle, utnytte og ikke minst dele informasjon.

Digital kompetanse er det mest opplagte perspektivet i modellen. Digital kompetanse har i Norge blitt defnert som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for å lære og mestre i kunnskapssamfunnet.34 Den bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og er den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.35 Digital studieteknikk handler ikke bare om å kunne bruke digitalt utstyr og programvarer teknisk. Slik teknikk dreier seg også om arbeidsmetode, fremgangsmåte, prosedyre og retningslinje. Digital kompetanse handler altså om mer enn bare å kunne skru på en datamaskin og kunne bruke programvare mekanisk. Å forstå digitale systemer er også en nødvendighet. Vi skal kunne delta som samfunnsborgere og klare å orientere oss i den informasjonsmengden som nnes på nettet. Nær sagt alle bedrifter og o entlige instanser formidler brorparten av sin informa- sjon digitalt til oss, ut fra en forutsetning om at vi er digitale. Å mestre systemene betyr at vi må kunne nne, levere og kommunisere på nettet. Vi vet at en eldre person, eller en med innvandrerbakgrunn, ikke alltid har de samme forutsetningene for å levere ligningen på nettet som en ungdom Dette kaller vi et digitalt skille i befolkningen, og de som opplever det, opplever et utenforskap.36
Digitale læringsferdigheter er selve kjernen i digital studieteknikk. Skal du bli god til å lære, må du vite hvordan du lærer. Å ha læringsferdigheter betyr å kunne metoder for å lære. For eksempel har vi i dag med oss mobi- len overalt. Det er ofte uttrykt som et problem at vi sitter med nesa ned i telefonen store deler av dagen, men den gir også læringsmuligheter. Vi må bruke andre metoder for å lære gjennom og med digital teknologi. Tekno- logien medierer våre arbeidsmetoder og læringsprosesser. Mediering betyr at alt vi gjør, må ses i sammenheng med de redskapene vi bruker.37 Alle verktøy vi har rundt oss, medierer (påvirker) våre handlinger. Du kan dele en planke med øks, sag eller kniv, men de tre verktøyene krever forskjellige arbeidsmetoder. Du kan skrive en tekst med både blyant og tekstbehandler. De to skrivemåtene er metodisk forskjellige, og den ene av dem er som regel mer hensiktsmessig enn den andre, avhengig av hva du skal skrive, og hvordan teksten skal presenteres. Digitale læringsferdigheter handler altså om metodiske ferdigheter. Det vil si forskjellige metoder som gjør at en kan lære bedre og mer e ektivt i teknologirike omgivelser – både formelt og uformelt.38

Faglig digital kompetanse betyr at det en skal lære, er knyttet til yrket du har, eller faget du holder på å lære deg. Det er forskjell på å lære matema- tikk og å lære språk. Det handler om å bruke, nne og vurdere fagspesi kke ressurser, programvarer og utstyr. Samtidig er det viktig å delta og bidra til utviklingen av faget både i praksis og i den o entlige samtalen på nettet.
Digital mediekompetanse innebærer å bruke mediekunnskap for å lese tekster. Vi omgis av sammensatte tekster i mediene, og tekstbegrepet bru- kes i utvidet forstand og tar inn i seg både bokstaver, bilder og lyd. Det å lese kritisk i dag vil derfor innebære både medie- og informasjonskom- petanse. Mange tenker ikke over hvor viktig det er å forstå bilder og lm. Dette perspektivet handler om å forstå det vi ser, å vite en del om hvordan mediene vil påvirke oss, og at vi kan se gjennom virkemidlene for å forstå hva mediene egentlig vil. Når vi produserer tekster, lager vi i stor grad medierike tekster. Vi bruker denne kompetansen når vi leser, og når vi ser og produserer medieprodukter som bilder, lm, lyd og sammensatte tekster.

Digital dømmekraft er måten vi forvalter vårt digitale rykte og vår digitale identitet på. Vi har alle en digital identitet i dag. Mange barn har sågar en slik identitet fra før de blir født, ved at mor legger ut fotogra sk ultralyd- bilde. Mer eller mindre alle søker hverandre opp på nettet, og vi er nå i en situasjon hvor gamle synder ikke forsvinner med tiden. Det er svært viktig å vite hvordan vi forvalter vår digitale identitet, og hvordan vi oppfører oss ute blant folk – digitalt. Alle kan publisere, og det gir oss også ansvar for å sette oss inn i hva som er lov å gjøre på nettet, og ikke minst hvilke kon- sekvenser det kan få. Hvordan bør vi skrive (oppføre oss) på en blogg eller på Facebook? Hvilke bilder kan vi egentlig legge ut? Om jeg blogger nå, hvilke konsekvenser kan det få for meg senere? Det kan stilles spørsmål ved om dette er studieteknikk, men det er det. Jeg kommer tilbake til hvordan man kan lære ved å delta i den o entlige samtalen, ved å skrive og ved å søke informasjon. I disse sammenhengene er det viktig å vite hvordan man oppfører seg i det o entlige rom. Hva er lov, og hva er ikke lov – og hva er folkeskikk? Uansett hva du utdanner deg til å bli, er det viktig å bygge seg opp en faglig identitet på nettet – det vil du få igjen for når du skal ut og søke jobb. Å søke jobb i dag er langt mer enn bare å skrive en søknad eller en CV.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

28  (Noonan, 2013)

29  (Kunnskapsdepartementet, 2016)

30  Modellens grunnlag er å fnne i « the seven elements of digital literacies». Her finner du Media literacy, Communications and collaboration, Career & identity management, ICT literacy, Learning skills, Digital scholarship og Information literacy. (Jisc, 2014)

31  (Ludvigsen-utvalget, 2014)

32  Store norske leksikon om ferdighetslæring

33  (Ludvigsen-utvalget, 2014)

34  (ITU, 2005)

35  (UFD, 2004)

36  (Kunnskapsdepartementet, 2015)

37  (Säljö, 2001)

38 Formelt betyr å lære på skolen, og uformelt er det vi lærer på fritiden.

kildeliste DST2017

Den digitale studenten

Den digitale studenten

Den digitale studenten har personlige digitale læringsnettverk

Digitale plattformer gir de digitale studentene mulighet til å holde kontakt med og følge mennesker over hele verden. De samarbeider og lærer gjennom nettverk på campus, men utnytter også aktivt nettverk av fageksperter utenfor studiesituasjonen. Den digitale studenten evner å bruke og utvide sitt nettverk ved å bygge relasjoner til medstudenter, lærere, skoleledere, professorer og eksperter over hele verden, for livslang læring i en omskiftelig verden.

 

Den digitale studenten har digital informasjonskompetanse

Den digitale studenten innser at denne har stadig behov for ny og mer informasjon. Den digitale studenten kan søke effektivt etter informasjon og har hensiktsmessige søkestrategier. Denne kan søke, lese kritisk, tolke, evaluere, samle, behandle, utnytte og ikke minst dele informasjon. Studenten forstår at korrekt og fullstendig informasjon er en forutsetning for gode beslutninger.

Den digitale studenten har digital kompetanse

Den digitale studenten jobber med digitale teknologier for å lære på best mulig måte. Denne har kjennskap til bruk av forskjellige digitale teknologier, og hvordan finne og vurdere nye. Denne jobber naturlig med flere digitale arbeidsmetoder, og kjenner fremgangsmåter og prosedyrer fordi den forstår de digitale systemene som er en del av sitt liv. Studenten kan søketeknikker og finner informasjon fordi den kjenner til hvordan systemer fungerer, og hvor de faglige ressursene er. I tillegg kan denne klassifisere, lagre og organisere informasjonen på smartest mulig måte, slik at den er lett å finne igjen. Den digitale studenten bruker digital studieteknikk ubevisst, fordi vedkommende har grunnleggende digital kompetanse.

 

Den digitale studenten har digitale læringsferdigheter

Den digitale studenten har helt andre handlingsmønster, arbeidsprosesser og arbeidsmetoder i læringsarbeidet enn tidligere, analoge studenter hadde. Denne kan overføre arbeidsmetoder til nye teknologier og kombinere mange teknologier i arbeidsprosessene. Blant annet har denne en større kondisjon i å lese på skjerm og nett, bruker skytjenester til å samskrive og samler alt læringsarbeid i eksempelvis notatverktøy, både for å holde orden i notatene og for å få en god og effektiv arbeidsflyt. Den digitale studenten erkjenner at uformell læring er en stor del av læringsarbeidet gjennom hele livet.

 

Den digitale studenten har faglig digital kompetanse

Den digitale studenten bruker mange forskjellige fagrelaterte digitale teknologier og ressurser. Gjennom studietiden har denne skaffet seg ferdigheter og oversikt som vil være til hjelp i læringsarbeidet og siden i arbeidslivet. Denne har også lært å vurdere nye verktøy til faglig bruk. Samtidig deltar og bidrar denne til utviklingen av faget både i praksis og i den offentlige samtalen på nettet.

 

Den digitale studenten har digital mediekompetanse

Den digitale studenten har medie- og informasjonskompetanse. Studenten vet at ingen er upåvirkelige, og kan selv bruke virkemidler. Denne har ferdigheter og kunnskaper til å lese, forstå, produsere og publisere medierike fortellinger i form av film, lyd og andre sammensatte tekster. Den digitale studenten er en aktiv del av delingskulturen og kjenner lovverket som regulerer rettighetsbelagt programvare, film og musikk. Den digitale studenten finner lovlige gratis bilder og musikk på nettet og merker eget arbeid med Creative Commons-lisenser.

 

Den digitale studenten har digital dømmekraft

Den digitale studenten opptrer bevisst i det offentlige rom og vet at alt denne foretar seg, er søkbart. Studenten deler ikke film, lyd eller bilde av andre uten samtykke, fordi denne kjenner lovverket og utfordringene dette kan gi. Denne har tatt kontroll over sin egen digitale identitet og tar derfor ansvar for ikke å dele falsk og dårlig informasjon. Den digitale studenten presenterer informasjon på lovlig, etisk og riktig måte og bidrar til å gi samfunnet rett, riktig og god informasjon, som igjen gagner dennes synlige digitale identitet.

 

Chaussure de running Nike Air Zoom Vomero 12

Chaussure de running Nike Air Zoom Vomero 12

Chaussure de running Nike Air Zoom Vomero 12

Notre site utilise des cookies pour personnaliser et amliorer votre confort d’utilisation. Consultez notre Dclaration de confidentialit pour en savoir plus ou pour grer vos prfrences personnelles dans notre outil les cookies. Besoin d ?

Votre navigateur internet n’est plus support par notre site. nike cortez femme rose Afin de b d’une navigation optimale, merci de mettre jour votre navigateur.

Chaussure de running Nike Air Zoom Vomero 12 863762 002Chaussure de running Nike Air Zoom Vomero 12. Chaussure de running en Flymesh l perfor unit Air Zoom pour un excellent amorti, nike presto femme technologie Flywire pour un maintien personnalis semelle interm en mousse Lunarlon pour une absorption optimale des chocs, semelle ext en caoutchouc souffl les points de pression lors de la course pour une foul plus efficace. Chaussure de running en Flymesh l perfor unit Air Zoom pour un excellent amorti, technologie Flywire pour un maintien personnalis semelle interm en mousse Lunarlon pour une absorption optimale des chocs, shuto uke semelle ext en caoutchouc souffl les points de pression lors de la course pour une foul plus efficace.