Moderne Kollokvie – Personlig Læringsnettverk (PLN)

By Marianne Hagelia | 28. juli 2017

Forkortelsen PLN står for Personlig læringsnettverk, og har sin opprinnelse i konnektivismen (Siemen, G & Downes, S, 2005). Å ha et PLN handler om å lage og ha forbindelser og bygge personlig relasjoner med for eksempel andre lærere, skoleledere, professorer og eksperter over hele verden. Uansett hvor du er i verden er det alltid noen på nettet som er tilgjengelig for å svare på spørsmål, dele sin kompetanse eller bare prate om hva som skjer. PLN handler om å dele ideer, ressurser, samarbeid og læring. Typiske trekk ved PLN er at det er et globalt læringsnettverk, men dine kontakter i Norge og ikke minst dine kolleger inngår!

Formålet med denne teksten er å forklare hva PLN er og hjelpe deg å forstå hvorfor lærere lager sin egen PLN – eller faktisk har et allerede! Du skaper, bruker og tar del i ulike former for ressurser i et nettverk. Du velger selv ressurser til ditt PLN som du anser som interessante for deg, for å utvikle deg og øke din kompetanse (Wikipedia).

Et personlig læringsnettverk (PLN) er et nettverk av mennesker som du har kontakt med for å lære (Tobin,1998)

Et personlig læringsnettverk består av et sett verktøy, strategier og metoder for å lære. Dette nettverket foregår omtrent alltid med andre. I og med at PLN er personlig kan et PLN variere fra person til person. I et PLN finner du kommunikasjon via sosiale medier som Twitter, Facebook og LinkedIn. Andre verktøy som Google docs, Etherpad, blogg og wiki er som regel skriveverktøyet. Avansert konferanseverktøy blir i visse sammenhenger brukt som Skype og Adobe Connect. For å håndtere all informasjonen som finnes på nett brukes i stor grad RSS og sosiale bokmerkesystemer. Et PLN endrer seg over tid, sammen med deltageren(e). Hvilke verktøy som brukes varierer over tid og hvilke personer som samhandler varierer – alt etter hva man jobber med. Det er altså innholdet som avgjør hvilke verktøy som brukes og hvordan man jobber.

Wikipedia tolker et PLN som en subjektiv sak. Min opplevelse er at et personlig læringsnettverk er et uformelt læringsnettverk av flere lærende. Mennesker er alltid informasjonssøkende, og spesielt de du finner i kommunikasjonskanaler på nett. Du finner mennesker som du samarbeider eller bare kommuniserer med på forskjellige plattformer. Dette bidrar til informasjonsutveksling som danner grunnlag for læring som regel hos alle parter. Deling av informasjon og diskusjon har alltid vært en del av en læringsprosess, men i dag foregår det i digitale medier som en type digital kollokviegruppe. Det som også er endret fra tidligere er at man har kanskje flere typer PLN, et PLN for hvert emne eller tema – eller for å løse et praktisk problem! De nye interaksjonsvertøyene muliggjør samarbeid på tvers av fag, studier og landegrenser. Veldig ofte diskuterer man saker på Twitter eller andre sosiale nettsteder med mennesker man ikke kjenner i det hele tatt. Man kan få svar på spørsmål av fagpersoner som ikke var mulig tidligere. Hastigheten er også vesentlig. På Twitter kan man få svar direkte av departement og statsråder, bare minutter etter at meldingen er kvitret. Som regel er det heller ikke begrensinger på hvem og hvor mange som kan delta i diskusjonene. Disse holdes i åpne forum og det er i de fleste tilfellene ønsket at så mange som mulig deltar i debatten. Du finner store åpne PLN og små lukkede, men de fleste PLN er åpne, tema og situasjonsbestemte.

I et PLN lager man og har forbindelser til for eksempel andre lærere, skoleledere, professorer og eksperter som man bygger personlige relasjoner til. Dette kan være mennesker på internett fra andre steder i verden og privat i lokalmiljøet, for eksempel på egen arbeidsplass. I et PLN kan man samtale om hva som skjer, svare på og stille spørsmål, samarbeide og dele idéer og ressurser (fra en studentrefleksjon 2015)

Kan det brukes i skolen?

Svend Andreas Horgen skriver i sin blogg at sosiale medier og nye Web 2.0-baserte verktøy gir helt nye muligheter for personlig tilpasset læring. Ved å fokusere på personlig læringsstrategier, personlig nettverksbygging og personlig bruk av nettbasert verktøy vil læringen kunne bli personlig tilpasset. Han skriver videre at dette er interessant i pedagogisk sammenheng blant annet på høgskolene.

I stede for at læreren skal individuelt tilpasse undervisning og aktiviteter til studentene, tilsier en PLN-metodikk at studentene selv skal bidra aktivt i sin egen individtilpasning. Med utgangspunkt i læringsutbytter og sitt stadig voksende PLN, formes kunnskap, forståelse og egne læringsaktiviteter for hver enkelt student. Læreren kan fortsatt tilby noe grunnleggende undervisning og læringsressurser til alle, men fungerer i hovedsak som tilrettelegger og veileder. Studentene lærer sammen i nettverk, og utnytter også nettverk av fageksperter utenfor studiesituasjonen. Dette er på mange måter forenlig med et sosiokonstruktivistisk læringssyn. Har studenten et problem eller skal utføre et gjøremål? Søker studenten ny innsikt og forståelse? Ulike elementer av PLN-et kan anvendes i ulike situasjoner, men hva er best og mest effektivt? PLN handler også om meta-læring: hvordan bygge og anvende sitt PLN best mulig over tid.

Mange har et PLN uten å vite om det. Det er en betegnelse på en måte å samhandle med sine medmennesker på for å dele informasjon og få en personlig læringsutvikling. Læring i et vakuum er statisk læring, læring i kommunikasjon og dialog er livslang læring. Et PLN er veien til livslang læring.

Ditt personlige læringsnettverk finner du privat og på nett:

Facebook – der du følger sider og personer, og deltar i diskusjoner
Twitter – der du følger ulike firma og personer, og deltar i diskusjoner
LinkedIn – der du følger ulike firma og deltar på forums her (http://www.linkedin.com)
Youtube – der finner du mange lærerike videoer (i nær sagt alt du kan tenke deg)
G+ – sosialt nettverk der du følger sider og personer, og deltar i diskusjoner
Skrive selv og/eller følge med på blogger
SlideShare – der du følger personer (http://www.slideshare.net)
Lync, Skype, Hangout, Facebook osv til diskusjoner
Podcasts (Itunes e.l.)

De åpne digitale plattformene som finnes på nettet gir næring til livslang læring ved at man utvikler nye strategier og metoder for læring, man bygger nye nettverk av fagfeller hvor den faglige samtalen ofte er åpen for alle som igjen deler mange typer ressurser, man jobber mer effektivt fordi man får hjelp og informasjon på kort tid, man finne nye samarbeidspartnere som kan gi ny næring til nye fagfelt og man øker kunnskapsnivået til mange – kontinuerlig.

(Redigert og endret august 2014, januar 2015 og reblogget i 2017)

Vil avslutte denne leksjonen med et sitat av Tim Berners-Lee som fant opp World Wide Web (før vi fant opp PLN som begrep);