En teoretisk modell av digital studieteknikk
For å synliggjøre hva digital studieteknikk er, har jeg tegnet en teoretisk modell. Denne viser alle sidene av å lære ved bruk av digitale teknologier. Meningen med modellen er å gi deg en bedre oversikt over hvilken kompetanse og hvilke ferdigheter du har, og hva du bør ska e deg. Modellen bygger på det som på engelsk heter digital literacies30. Literacy er et ord vi ikke har på norsk, men vi bruker noe upresist digital kompetanse som oversettelse. Digital literacy handler om alle de digitale perspektivene vi har i livet vårt. Disse grensene er ikke absolutte, ettersom ere ferdigheter og kompetanser kan være med i ere perspektiver. I og med at vi i Norge ikke har begrepet literacy, har det vært hensiktsmessig å skille mellom kompetanser og ferdigheter i den teoretiske modellen. Å dele disse to begrepene er ikke alltid like enkelt, og skiller som her er gjort, kan diskuteres. En modell er bare et fryst øyeblikk og viser kun én måte å se verden på. Begrepene ferdigheter og kompetanse brukes ofte om hverandre i dagligtale. En av grunnene til dette er at begge begrepene handler om å gjøre eller mestre noe.31
I denne modellen er kompetansebegrepet brukt slik: Både kunnskaper og ferdigheter er forutsetninger for å utvikle kompetanse. Kompetanse kan utvikles og læres, og den vises gjennom handlinger personer gjør i ulike situasjoner. Man kan for eksempel ha noen ferdigheter i tekstbehandling, kunne søke på nett og lagre, da har man noen få digitale ferdigheter. Ferdighetskunnskaper kalles ofte «prosedural kunnskap»32. Kompetanse er med andre ord noe mer enn ferdigheter. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger er deler av det å ha kompetanse. Vi skiller også mellom kompetanser i bestemte fag og kompetanser som er nyttige i det daglige skolearbeidet. Sistnevnte er «fagovergripende kompetanse», de er ikke fagspesifkke. Eksempler på fagovergripende kompetanser er problemløsning, kreativitet, kommunikasjon og samarbeid.33 De fagovergripende kompetansene kan finnes igjen i alle perspektivene i modellen.
Personlig digitalt læringsnettverk har de este av oss i dag. De este av oss del- tar allerede aktivt i forskjellige digitale nettverk. Vi mennesker er sosiale, og vi er nysgjerrige av natur. I tillegg har vi en naturlig re eks for å respondere når noen spør oss om noe. Vi slutter ikke å lære når vi går ut av skoleporten, vi lærer hele tiden. I hverdagen vår har vi alltid noen å spørre. Hvis jeg ikke finner frem i nettbanken, så spør jeg min mann eller chatter direkte med banken. Jeg kan lure på noe av mer faglig karakter, og da spør jeg en kollega eller i en lærergruppe jeg er medlem av på sosiale medier. Det er alltid noen å spørre, og vi har alltid ere kontakter enn vi tror. Det er viktig å være klar over hvilket nettverk vi har, for når vi er dette bevisst, ser vi at vi har mange å spørre. I og med at verden er omskiftelig og vi må lære nye ting hele tiden, må vi stadig utvide dette nettverket for å holde oss oppdatert for stadig ha noen å spørre og samarbeide med. Noen har en gang sagt «du blir ikke klokere enn ditt nettverk». Det tror jeg på. Vil vi bli klokere, så utvider vi vårt nettverk.
Digital informasjonskompetanse handler blant annet om å nne frem til den rette informasjonen man trenger, og å bruke denne riktig. I gamle dager fikk vi opplæring i bruk av biblioteket og de manuelle systemene der. I dag finner du disse systemene på nettet, og det meste er organisert på en helt annen måte. I tillegg har vi fått mange andre kilder, som digitale kunstmuseer, aviser og temasider. Det har blitt svært enkelt å redigere, endre eller bearbeide tekster, og vi har fått utfordringer når det gjelder å bedømme originalitet og pålitelighet. Digital informasjonskompetanse betyr å kunne søke, lese kritisk, tolke, evaluere, samle, behandle, utnytte og ikke minst dele informasjon.
Digital kompetanse er det mest opplagte perspektivet i modellen. Digital kompetanse har i Norge blitt defnert som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for å lære og mestre i kunnskapssamfunnet.34 Den bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og er den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.35 Digital studieteknikk handler ikke bare om å kunne bruke digitalt utstyr og programvarer teknisk. Slik teknikk dreier seg også om arbeidsmetode, fremgangsmåte, prosedyre og retningslinje. Digital kompetanse handler altså om mer enn bare å kunne skru på en datamaskin og kunne bruke programvare mekanisk. Å forstå digitale systemer er også en nødvendighet. Vi skal kunne delta som samfunnsborgere og klare å orientere oss i den informasjonsmengden som nnes på nettet. Nær sagt alle bedrifter og o entlige instanser formidler brorparten av sin informa- sjon digitalt til oss, ut fra en forutsetning om at vi er digitale. Å mestre systemene betyr at vi må kunne nne, levere og kommunisere på nettet. Vi vet at en eldre person, eller en med innvandrerbakgrunn, ikke alltid har de samme forutsetningene for å levere ligningen på nettet som en ungdom Dette kaller vi et digitalt skille i befolkningen, og de som opplever det, opplever et utenforskap.36
Digitale læringsferdigheter er selve kjernen i digital studieteknikk. Skal du bli god til å lære, må du vite hvordan du lærer. Å ha læringsferdigheter betyr å kunne metoder for å lære. For eksempel har vi i dag med oss mobi- len overalt. Det er ofte uttrykt som et problem at vi sitter med nesa ned i telefonen store deler av dagen, men den gir også læringsmuligheter. Vi må bruke andre metoder for å lære gjennom og med digital teknologi. Tekno- logien medierer våre arbeidsmetoder og læringsprosesser. Mediering betyr at alt vi gjør, må ses i sammenheng med de redskapene vi bruker.37 Alle verktøy vi har rundt oss, medierer (påvirker) våre handlinger. Du kan dele en planke med øks, sag eller kniv, men de tre verktøyene krever forskjellige arbeidsmetoder. Du kan skrive en tekst med både blyant og tekstbehandler. De to skrivemåtene er metodisk forskjellige, og den ene av dem er som regel mer hensiktsmessig enn den andre, avhengig av hva du skal skrive, og hvordan teksten skal presenteres. Digitale læringsferdigheter handler altså om metodiske ferdigheter. Det vil si forskjellige metoder som gjør at en kan lære bedre og mer e ektivt i teknologirike omgivelser – både formelt og uformelt.38
Faglig digital kompetanse betyr at det en skal lære, er knyttet til yrket du har, eller faget du holder på å lære deg. Det er forskjell på å lære matema- tikk og å lære språk. Det handler om å bruke, nne og vurdere fagspesi kke ressurser, programvarer og utstyr. Samtidig er det viktig å delta og bidra til utviklingen av faget både i praksis og i den o entlige samtalen på nettet.
Digital mediekompetanse innebærer å bruke mediekunnskap for å lese tekster. Vi omgis av sammensatte tekster i mediene, og tekstbegrepet bru- kes i utvidet forstand og tar inn i seg både bokstaver, bilder og lyd. Det å lese kritisk i dag vil derfor innebære både medie- og informasjonskom- petanse. Mange tenker ikke over hvor viktig det er å forstå bilder og lm. Dette perspektivet handler om å forstå det vi ser, å vite en del om hvordan mediene vil påvirke oss, og at vi kan se gjennom virkemidlene for å forstå hva mediene egentlig vil. Når vi produserer tekster, lager vi i stor grad medierike tekster. Vi bruker denne kompetansen når vi leser, og når vi ser og produserer medieprodukter som bilder, lm, lyd og sammensatte tekster.
Digital dømmekraft er måten vi forvalter vårt digitale rykte og vår digitale identitet på. Vi har alle en digital identitet i dag. Mange barn har sågar en slik identitet fra før de blir født, ved at mor legger ut fotogra sk ultralyd- bilde. Mer eller mindre alle søker hverandre opp på nettet, og vi er nå i en situasjon hvor gamle synder ikke forsvinner med tiden. Det er svært viktig å vite hvordan vi forvalter vår digitale identitet, og hvordan vi oppfører oss ute blant folk – digitalt. Alle kan publisere, og det gir oss også ansvar for å sette oss inn i hva som er lov å gjøre på nettet, og ikke minst hvilke kon- sekvenser det kan få. Hvordan bør vi skrive (oppføre oss) på en blogg eller på Facebook? Hvilke bilder kan vi egentlig legge ut? Om jeg blogger nå, hvilke konsekvenser kan det få for meg senere? Det kan stilles spørsmål ved om dette er studieteknikk, men det er det. Jeg kommer tilbake til hvordan man kan lære ved å delta i den o entlige samtalen, ved å skrive og ved å søke informasjon. I disse sammenhengene er det viktig å vite hvordan man oppfører seg i det o entlige rom. Hva er lov, og hva er ikke lov – og hva er folkeskikk? Uansett hva du utdanner deg til å bli, er det viktig å bygge seg opp en faglig identitet på nettet – det vil du få igjen for når du skal ut og søke jobb. Å søke jobb i dag er langt mer enn bare å skrive en søknad eller en CV.
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
28 (Noonan, 2013)
29 (Kunnskapsdepartementet, 2016)
30 Modellens grunnlag er å fnne i « the seven elements of digital literacies». Her finner du Media literacy, Communications and collaboration, Career & identity management, ICT literacy, Learning skills, Digital scholarship og Information literacy. (Jisc, 2014)
31 (Ludvigsen-utvalget, 2014)
32 Store norske leksikon om ferdighetslæring
33 (Ludvigsen-utvalget, 2014)
34 (ITU, 2005)
35 (UFD, 2004)
36 (Kunnskapsdepartementet, 2015)
37 (Säljö, 2001)
38 Formelt betyr å lære på skolen, og uformelt er det vi lærer på fritiden.
